Skipsfart – bidrar til forurensning, kan bidra til bedre miljø?
De fleste vet at et stort skip bruker mye drivstoff. Mange vet også at drivstoffet skipene benytter ikke er av den reneste typen. For noen dager siden kom jeg over et interessant kart hos Wired.com som viser GPS-registering av verdens skipstrafikk for et år:
Bildet viser et riktig vakkert mønster, hvor man helt klart ser at trafikken mellom USA og Europa dominerer, naturlig nok da dette er de rikeste landene i verden med det høyeste forbruket. Skipene frakter i all hovedsak varer, forbruksvarer. Og drivstoff, både for salg og for egen drift.
Så hvor mye forurenser store skip? Jeg søkte litt på verdensveven og fant blant meget annet følgende informasjon:
Kun 16 av verdens største transportskip forurenser like mye på et år som alle bilene i verden
Det finnes 10.000-vis av skip i verden, alle er ikke av de største men så godt som alle forurenser. En vanlig drivstofftype på de store skipene er bunkersolje, dette er en halvraffinert tungolje. Ikke akkurat et rent drivstoff.
Følgende spørsmål dukker opp: kan man effektivisere denne trafikken? Utnyttes plassen ombord på skipene godt nok tur-retur? Kan skipene gå andre ruter, med annen hastighet og ikke minst med annet drivstoff? Kan VI gjøre noe med dette?
Svaret på det siste spørmålet er ja! Ved å redusere unødvendig forbruk vil man kunne bidra til at færre varer trengs og dermed mindre frakt. I følge dette faktaarket (PDF-fil) fra Fremtiden i våre hender økte nordmenns private forbruk med 67% fra 1990 til 2007.
Når det gjelder drivstofftyper som kan benyttes til skip forskes det og testes ut mange typer. Det er også eksempler på at det forsøkes å gå “tilbake i tid”, det vil si å benytte seil på de største skipene. Tanken er at skipet kun skal benytte motorene til produksjon av strøm og til drift når det for eksempel er vindstille eller skipet skal bevege seg i havner.
Les mer om dette spennende danske forskningsprosjektet hos Teknisk Ukeblad.
Den norske regjeringen ønsker å satse mer på skipstransport, de fokuserer også i den sammenheng på miljøperspektivene i en slik satsning. Les mer om det her. Norge er blant annet med i EU-prosjektet Marco Polo hvor Norge bidrar med 80 millioner NOK i perioden 2008-2013. Dette er et svært viktig prosjekt i miljøsammenheng, og vil kunne bidra til en langt mer effektiv transportløsning og transportsamarbeid sjøveien. Prosjektet ønsker også å få flyttet mer transport fra land til sjø.
Et prosjekt kjørt av Møreforsking heter NyFrakt. Dette ser på løsninger for å effektivisere transporten til sjøs.
Som du ser skjer det en utvikling av skipsfarten og transporten til sjøs, ikke bare for å flytte transport fra land til vann men også for å minske utslippene og effektivisere transporten. Vi får håpe at de store skipsfartsnasjonene og de rikeste landene (som også er de største forbrukerne) kommer til å bidra mer til forskningen men også til å sette i drift moderne, miljøeffektive løsninger som forskningen og utviklingen driver frem.
Visste du forresten at Norge er verdens 5. største skipsfartsnasjon, foran f.eks. USA? Vi var tidligere verdens 3. største. Så Norge har faktisk et ansvar for å bidra til mer miljøvennlig transport til havs.
Tanker om krig og fred. Hva bringer 2010?
For nøyaktig 1 år siden tok jeg av meg hatten for lege Mads Gilbert og hans kolleger for deres innsats i Palestina. Siden da har det dessverre skjedd svært lite for bedring av forholdene i Palestina/Israel-konflikten. To parter står steilt mot hverandre, og verden rundt gjør for lite for å bistå til en løsning. I tillegg provoseres det fra begge hold, noe som ikke bedrer situasjonen. Skulle det bli en ny krig i 2010 er oddsen høye for at den nettopp bryter ut i dette området. Den vil imidlertid ikke endre noe til det bedre.
Omtrent på samme tid spurte jeg om når det vil smelle i Iran. Det har vært valg, opptøyer og uro i Iran siste del av 2009, men noen krig har heldigvis ikke brutt ut. Sjansene for at det skal skje i 2010 er dessverre store. Hvordan det kommer til å skje er det få som vet, men at USA og/eller Israel er involvert trenger man ikke være spåmann for å skjønne. Man kan lite annet enn å håpe at en slik krig ikke bryter ut, for alles del.
Nye konfliktområder? De mangler ikke. Øverst på listen finner vi i usortert rekkefølge Yemen, Pakistan, gjengangeren Somalia med flere. Kraftig uro og krigshandlinger foregår i disse landene, et fullt utbrudd av krig i ett eller flere av disse vil påvirke store deler av verden. La oss håpe at noe slikt ikke skjer.
Hva kan forhindre krig? Tja, det svaret er det tydeligvis få av verdens politiske ledere som har. Både nålevende og gravlagte. Så selv om de fleste er enige om at krig er noe dritt, så vil krig alltid og på uoverskuelig tid være en del av menneskenes virkemidler. Fra det ble kastet stein til avanserte bomber festet til kroppen. Mennesket er i all sin avanserthet en enkel skapning. Hvis de andre ikke vil det samme som deg så blir det bråk. Hvis de andre ikke tror på det samme som deg så blir det bråk. Hvis de andre ikke har samme styresett som deg så blir det bråk. Hvis de andre har verdier som du vil ha så blir det bråk. Vel, vel.
Provokasjon er et sentralt ord. Provokasjon brukes som et effektivt middel i alle konflikter. Men på grunn av kultur- og trosforskjeller kan en nøye uttenkt provokasjon i en tale, i et intervju, i en samtale bli kraftig misforstått. Jeg tror for eksempel at Iran’s president Ahmadinejad bevisst provoserer spesielt USA, men samtidig ikke helt er inneforstått med hvor lett hans uttalelser misforstås. Dessverre er det mildt sagt urent trav i Iran’s og andre lands omgang med makt overfor sine innbyggere; tale- og trykkefrihet med mer er ikke en selvfølge. Dette er bensin til bålet.
Bedrevitere. De bare vet bedre i følge dem selv. Det kan være politikere, journalister, forfattere, menigmenn og -kvinner. Men det kan også være land/grupper av land. For eksempel er det vedtatt for lenge siden at demokrati er det eneste riktige på vår jord. Punktum. Vi ler i dag av styresett og politiske reformer som har skjedd i løpet av de siste noen hundre år. For vi vet jo best i dag. Men er verden et bedre sted, er demokrati eneste løsning, er krig mot “udemokratiske” land riktig? Ikke minst: er det riktig å tre demokrati nedover hodet på folk som er vant med kulturelt styresett?
Religion er et betent ord. Religion er roten til så meget. Godt og vondt. For noen vil et liv uten tilbedelse, bønn med mer være utenkelig og verdiløst. For andre stikk motsatt. Kan vi ikke bare la det være slik? Mange påstår at de har det “rette svaret”. Det har verken de eller andre. Religiøse eller ei. For hva er rett?
Det foregår en viktig utvikling i utveksling av informasjon, nemlig bruken av Internett. Vi har hatt det lenge, men først i 2009 begynte sosiale media som Twitter og Facebook å vise sin kraft. Informasjonsflyten er enorm i disse tjenestene, og talefriheten er der. Sosiale medier brukes og misbrukes, men vil videreutvikles og kommer til å bli alle folks talerør, for fattig og rik, elite og menige. Politikere og velgere, journalister og lesere. Alle. Tilgang til Internett er et av de viktigste bidrag til verdensfreden. Hvor enn bombastisk det høres. Bygg usensurert ut!
Hva kan vi så håpe for i 2010? Jeg håper ihvertfall at det blir flere verdensledere som har kraft, guts, intellekt og evner til å skape varig fred. Ved å gi etter på enkelte områder for å oppnå noe på det viktigste området: fred for alle. Håper også at verdensborgerne benytter mulighetene som finnes for å fredelig fremme sine tanker, ideer og håp. For noe bedre.
Godt nytt år!
Mistanke om virus på din PC?
I disse tider har det blitt slik at de aller fleste har en eller annen form for virusbeskyttelse på sin PC. Enten fulgte det med et antivirus(AV)-program da PC’en ble kjøpt, eller så har du kjøpt et etterpå eller lastet ned et gratis fra Internett.
Men det finnes naturligvis PC’er uten beskyttelse mot virus; enten fordi de ikke har AV-program, at de ikke har oppdatert sitt AV-program eller de rett og slett har et for dårlig program. Ingen AV-program er 100% sikre, og det er også slik at det ikke alltid er de dyreste som er best.
Skulle du av en eller annen grunn ha en mistanke om at din PC har virus (f.eks. at den oppfører seg rart i oppstart, at den aldri kommer inn i operativsystemet eller at du bare vil sjekke), så finnes det gratis løsninger på Internett for dette.
Virussøk fra boot-CD
Jeg har funnet denne løsningen hos Avira. Du trenger:
- tilgang på en virusfri PC som er koblet til Internett
- 1 stk. tom CD
Først laster du ned Avira Rescue System fra denne linken. Det er en link til nedlastning av en ISO-fil, det vil si en fil som må brennes til en CD, CD’en kan så benyttes som oppstarts-CD.
Hvis PC’en du laster ned på har et program for å brenne ISO-fil til CD vil dette som regel starte automatisk. Hvis PC’en ikke har det, kan du laste ned f.eks. Power2Go her, installer og følg anvisningene for å brenne den nedlastede ISO-filen til CD’en.
Når du har fått brent filen til CD’en er du klar til å sette i gang. Les bruksanvisningen her, kort fortalt er det bare å sette CD’en i CD-stasjonen på den “mistenkelige” PC’en, slå av PC’en, venter litt og slå den på igjen. MED CD’en i. Deretter følger du anvisningene på skjermen og foretar et virussøk. Følg anvisningene. Har PC’en virus er det en god sjans for at dette programmet finner det.
Lykke til!
Skrivebeskytte RT i Twitter? (oppdatert innlegg)
Innlegget er oppdatert 11.11.2009, se lengre ned:
Ble her om dagen nok en gang påminnet at retweet (RT) i Twitter har en svakhet. For de som ikke kjenner Twitter så godt så er en RT muligheten til å videresende en tweet du synes er interessant slik at andre også får lese den. Det er i utgangspunktet en kjempeflott funksjon som benyttes mye. Men svakheten er følgende: man kan endre teksten i RT’en til det ugjenkjennelige, eller om så skrive en helt ny tekst og “legge den i munnen” på den man RT’er.
Her er et eksempel som viser en tweet fra meg, under den en RT:

Min tweet
Her er hva som ble RT’et:

En ivrig twittrers RT
I eksempelet over skjønner jeg jo hvor twittreren ville hen, han/hun ville kanskje egentlig sende meg en reply? Men det ble en RT hvor et par av ordene mine ble med, resten er fra twittreren. Når andre leser dette vil de kunne tro det var jeg som skrev mesteparten her. I dette tilfellet helt uskyldige greier og litt moro da det tydeligvis er en person som er frustrert på Adobe’s manglende Flash-støtte til 64-bits Internet Explorer 8.
Men eksempelet viser veldig godt at man kan RT’e hvem som helst (greit nok) og endre eller skrive helt ny tekst (ikke fullt så greit).
Mulige løsninger
Teksten i tweeten man RT’er bør kanskje skrivebeskyttes (av Twitter)? Ledig plass må man kunne benytte til hva man vil, vanligvis en kommentar foran eller bak selve tweeten. Men selve RT’en bør være uberørt, ellers er det jo ikke en RT?
Men så er jo utfordringen at man av og til har behov for å endre en tweet man RT’er, spesielt hvis den er for lang for RT. Og er den da skrivebeskyttet så går jo ikke det. Hmm! Ny løsning: teksten i tweeten man RT’er bør “skrivebeskyttes” av den som RT’er; den opprinnelige meningen må komme frem, men små justeringer tillates.
Med andre ord er det med RT som med det meste på Twitter: det er opp til hver bruker hvordan man vil bruke Twitter. Ingen faste regler (jfr. f.eks. FFNOR-diskusjonen), men enkelte uskrevne regler som kan/bør følges. Jfr. RT-problematikken jeg nevner i dette innlegget. Forøvrig kan alle gjøre som de vil
Oppdatert 11.11.2009:
I det opprinnelige innlegget mitt (se over) etterlyste jeg en form for skrivebeskyttelse av en RT. Nå viser det seg at den nye RT-funksjonen hos twitter.com (altså foreløpig kun der) er nettopp det. Det er en RT-knapp
ved siden av alle tweets, når du klikker på den får du spørsmål om “Retweet to your followers?”, du kan svare “Yes” eller klikke x for å avbryte. Du får ingen anledning til å endre tweeten.
Det som skjer er at dine followers får se det du RT’et. RT’en ser akkurat ut som den opprinnelige tweeten, eneste forskjell er at det står et RT-symbol foran avataren og brukernavnet til den som opprinnelig skrev tweeten. I tillegg er det en liten tekst under: “Retweeted by xxxx”. Dette betyr at det fremkommer tydeligere hvem som skrev den opprinnelige tweeten, samtidig som det diskret fremkommer hvem som RT’et.
En par viktig ting til: alle RT får samme syntaks, i stedet for slik det var tidligere at noen skrev en kommentar foran, andre bak den opprinnelige tweeten (og som tidligere påpekt; noen endret den opprinnelige tweeten totalt!). Man slipper også å bli “oversvømt” hvis flere twittrere du følger RT’er den samme tweeten. Nå kommer den en gang og så står det under den hvem det er som har RT’en (en eller flere). Disse endringene synes jeg er bra!
Det er imidlertid et stort MEN her, og det er at dette får man foreløpig kun se på Twitter.com.
Det fine er at den originale tweeten er uberørt og faktisk skrivebeskyttet. I tillegg slipper man problematikken med at man i en RT tidligere måtte passe på at det var plass til brukernavnet til den du RT’et. Da måtte man endre RT’en (hvis den opprinnelige tweeten var for lang) for å få plass. Dette slipper man nå.
Det mindre fine er at de RT’er du har gjort (foreløpig) ikke dukker opp i din egen timeline i andre Twitter-applikasjoner. Den dukker faktisk ikke opp i det hele tatt. Bortsett fra på Twitter.com. Men hvis noen klikker på ditt brukernavn i en annen Twitter-applikasjon og kommer inn på twitter.com/dittbrukernavn, så får de se dine tweets og RT.
![]()
På din egen side på Twitter.com har du et menyvalg som heter Retweets. Klikker du på det får du opp en ny side med tre faner: Retweets by others, Reetweets by you, Your tweets, retweeted.
Retweets by others: viser andres tweeter som er RT’et, under står det hvem som har RT’et den, er det flere står deres brukernavn der også, selv om du ikke følger dem.
Reetweets by you: viser de tweeter du har RT’et.
Your tweets, retweeted: viser dine tweets som er RT’et og av hvem.
Jeg tror den nye RT-funksjonen kan bli bra så snart alle Twitter-applikasjoner implementerer denne funksjonen.
Jeg har kun testet dette litt i dag, hvis det er noen feil i det jeg har skrevet her tar jeg gjerne imot tips på det, og hvis du har mer info om den nye RT-funksjonen tar jeg gjerne imot innspill!
Forøvrig vil jeg anbefale deg å lese dette blogginnlegget av Evan Williams hos Twitter som forklarer hvorfor de har valgt å lage RT-løsningen slik de har gjort nå.
Test av norskutviklede Yoobits – kryptert fildeling i Nettskyen
Behovet for å dele filer som for eksempel dokumenter, regneark, PDF, bilder med mer ser bare ut til å øke. Mange benytter fortsatt den gamle måten å gjøre dette på, nemlig ved å sende nevnte filer som vedlegg i en e-post. Det er imidlertid en tidkrevende, usikker, og til tider uoversiktlig måte å dele på. Hvis så de som mottar filen skal foreta endringer på tilsendte dokument for deretter å returnere det, ja da får man raskt klassiske versjonsproblemer (hvem har siste versjon?). Det samme gjelder fildeling ved hjelp av CD/DVD og ikke minst minnepinner, nylig omtalt i media som en sikkerhetsrisiko.
Nye måter å lagre og dele filer på
I de siste par åra har det kommet flere tjenester som tilbyr lagring og til dels deling av filer på Internett. Det som imidlertid bekymrer meg og sikkert mange andre brukere er sikkerheten. Greit nok så har disse tjenestene både passordkontroll og f.eks. https: tilkobling. Men fortsatt kan man føle et snev av usikkerhet etter å ha lastet opp diverse viktige dokumenter og bilder. Er de trygge? Er det bare jeg og eventuelt dem jeg har delt med som ser dem?
Mange tilbydere
Det finnes en rekke leverandører av fildelings- og samarbeidsprogrammer, mange nye kommer til og de fleste baserer seg på Nettskyen (the Cloud – klikk for definisjon).
Et nytt bidrag i så måte er det norskutviklede Yoobits, et produkt utviklet over noen år av firmaet Invenia AS i Tromsø. Yoobits ble bygget opp fra grunnen av, både når det gjelder den avanserte krypteringsteknologien og naturligvis brukergrensesnittet. I følge Invenia er tjenesten i stadig utvikling og nye funksjoner vil bli lagt til. Yoobits var inntil i vår i betaversjon, men ble i sommer lansert på markedet.
Yoobits – sikker fildeling og trygt samarbeid online
Kort fortalt tar du i bruk tjenesten slik:
- Registrer deg på Yoobits hjemmeside, få tilsendt kode for nedlastning av programmet
- Installer Yoobits på PC’en (programmet er utviklet for Windows-plattformen: XP/Vista/7)
- Opprett deg selv som bruker, legg til andre Yoobits-brukere som du ønsker å samarbeide med
- Last opp filer fra PC’en til Yoobits
- Du kan begynne å dele dokumenter/filer med andre brukere, også brukere som ikke har Yoobits
Filene du laster opp til programmet blir lagret i Nettskyen, altså på store dataservere et sted i verden (i Yoobits tilfelle benytter de Amazon S3 som lagringsleverandør).
Kryptering
Det jeg ser som det viktigste skillet fra andre fildelingsverktøy jeg har sett på er at Yoobits krypterer filene før du laster dem opp til dine kataloger i Yoobits på Internett. Der forblir de krypterte, og kun du kan lese/redigere dem. Dermed skal ingen, verken utviklerne av Yoobits, nettlagringsleverandøren Amazon eller hackere kunne lese filene. Om du er på en usikker nettilkobling vil alikevel dine filer være krypterte. De er med andre ord sikre.
Samarbeide med andre brukere
Yoobits kan man naturligvis bruke på egenhånd for egne filer, nettopp for å ha et sikkert sted å lagre dem. Men tjenesten kommer til sin fulle rett når man begynner å samarbeide med andre brukere og deler dokumenter, prosjekter, regneark med mere.
Brukergrensesnitt
Yoobits er foreløpig kun på engelsk. Noen vil sikkert synes at det er en ulempe, men med et så enkelt og oversiktlig brukergrensesnitt så tror jeg de fleste greier å bruke programmet selv med engelske menyer. Tastatursnarveier gjør det enkelt å nå menyvalg for de som foretrekker å benytte tastaturet. Naturligvis kan du høyreklikke på filer og kataloger i Yoobits og foreta valg. Enkelt og oversiktlig er hovedinntrykket.

Login-vinduet i Yoobits
Oppstart og bruk
Når man starter Yoobits sjekker programmet automatisk etter oppgraderinger. Det er praktisk, sikkert og det skjer raskt. Deretter får man påloggingsbildet (over) hvor man skriver inn brukernavn og passord.
Passordsikkerhet
Man blir første gang gjort oppmerksom på at passordet er det kun du selv som kjenner til, i tillegg er det et sikkerhetsspørsmål så hvis du glemmer passordet kan du få generert et nytt. Ikke glem svaret på kontrollspørsmålet! Passordet lagres nemlig ikke i klartekst noe sted, du kan heller ikke få det tilsendt via e-post.
Man kan bruke Yoobits på flere PC’er
Fra påloggingsbildet kan man også eksportere konfigurasjonen. Det betyr at man kan installere Yoobits på flere PC’er, importere konfigurasjonen der og dermed ha tilgang på sine filer i Yoobits fra flere steder. Nyttig!

Hovedmenyen i Yoobits
Opplasting, speiling og deling av filer
Etter oppstart og pålogging i Yoobits kommer man rett inn i hovedbildet My files. Hovedmenyen er til venstre i vinduet i tillegg er det en menylinje øverst i vinduet. Dette skjermbildet viser en oversikt over dine filer, kataloger, kontakter og grupper i Yoobits på Internett. Herfra kan man så ved hjelp av menyvalg/snarveier laste opp filer fra PC’en og også opprette såkalte Mirrors.
Filopplastning
Man laster enkelt opp filer til Yoobits ved å klikke Add på menylinjen, deretter bla gjennom og velge hvilken fil/katalog man vil laste opp fra PC’en. Man kan laste opp flere filer/kataloger samtidig.
Yoobits støtter også drag&drop (dra&slipp) av filer, du kan dermed dra filer fra dine kataloger på PC’en og rett over til My files i Yoobits. Cut&paste (klipp&lim) støttes også, du kan høyreklikke på filene du vil flytte fra PC’en, velge Klipp, deretter gå til My files i Yoobits, høyreklikke og velge Lim inn. Raskt og enkelt!
Det er også tastatursnarveier for å laste opp henholdsvis filer eller kataloger. Skjermbildet under får du opp når du klikker Add eller benytter en av de andre valgene for å importere filer i Yoobits.

Dialogboksen du får opp ved å klikke Add (import files). Bildet er fra Windows 7.
Eksportere filer
Man kan eksportere filer eller hele filstrukturer fra My files i Yoobits og til PC’en. Alle data blir dekryptert på vei ut fra Yoobits og til dine kataloger på PC’en. Dette kan gjøres på samme måte som ved opplastning av filer, altså dra&slipp eller klipp&lim. Eller ved hjelp av menyvalget Organize/Export.
Speiling av kataloger
Mirrors er en avansert funksjon som gjør at du kan speile en katalog fra din PC og til Yoobits. Dermed vil filer du lagrer i den speilede katalogen på PC’en automatisk kopieres til den speilede katalogen i Yoobits på Internett; begge katalogene har identisk innhold. Gjør du endringer på en fil i den speilede katalogen på PC’en så blir filen i den speilede katalogen i Yoobits på Internett automatisk oppdatert. Veldig praktisk og ingen versjonsforvirringer. Den speilede katalogen i Yoobits på Internett er naturligvis kryptert. Man setter opp et slikt Mirror enkelt ved å velge menyvalget Organize, deretter Configure Mirrors. Så velger du katalogen som skal speiles fra PC’en, deretter klikker du OK. Katalogspeilingen er aktiv.
Kontakter og deling
Man oppdager fort behovet for å dele med andre, og det er som jeg har nevnt det jeg oppfatter som hovedfunksjonen til Yoobits. I menyvalget Contacts (se bilde under) kan man enkelt legge til andre Yoobits-brukere. Disse får så et varsel om at du har lagt dem til, og etter å ha godtatt deg kan dere sette i gang samarbeidet. I dette skjermbildet kan man se detaljer om brukeren (profilbilde, navn, firma, adresse, nettside med mer), hvilke filer man har delt med vedkommende og motsatt.

Contacts
Man deler en fil enkelt ved å høyreklikke på filen i My files og velge Share. Så må man oppgi hvilke rettigheter mottakeren skal ha (Reader (kun lese), Contributor (lese og skrive), Author (lese, skrive og slette). Så får man opp en oversikt over sine kontakter, man velger hvem av dem man vil dele med, deretter kan man skrive en beskjed som de får i det øyeblikket de åpner din invitasjon i Yoobits. Du kan f.eks. forklare hvilket dokument det er, hvorfor du deler og så videre. Det blir automatisk generert en e-post som varsler om delingen, slik at vedkommende får beskjed selv om hun/han ikke er pålogget Yoobits. Praktisk!
Deler du en katalog med noen så vil filene du legger til i katalogen i ettertid også bli delt, du slipper dermed å foreta en ny deling.
Dele med de som ikke bruker Yoobits – One Click Sharing (beta)
Ønsker du å dele med brukere som ikke har Yoobits så gjør du det ved å høyreklikke på filen/katalogen, velge Share Online, i neste bilde skriver man inn e-postadressen til den du vil dele med. Du kan også her skrive en beskjed til mottakeren. Vedkommende får en link og en krypteringsnøkkel i sin e-postmelding, klikker på linken og kommer til en nettside hvor hun/han får tilgang på filen/katalogen ved å oppgi krypteringsnøkkelen. Man kan tidsbegrense en slik deling, og også begrense hvor mange ganger vedkommende skal få laste ned den krypterte fila.
I følge Invenia skal sikkerheten i One Click Sharing forbedres når denne tjenesten er ute av beta, slik at nøkkelen for å få tilgang på delingen enten blir sendt som SMS eller i en separat e-post.
Arbeide med filer
Du åpner en fil ved å dobbelklikke på den. Filen åpnes i programmet den er tilknyttet til (laget i), eller i et kompatiblet program. Filene har et ikon som viser om de er PDF, Word, OpenOffice eller annen type fil. Praktisk!
I tillegg finnes menyvalget Open på menylinja. Klikker du der får du en oversikt over hvilke program du kan åpne filen i. Dette får du også tilgang til ved å høyreklikke og velge Open with.. .

Øverst menyvalget Open, nederst høyreklikk og Open With...
Når du er ferdig med ditt arbeide på dokumentet/fila, klikker du bare Lagre i vedkommende program, og filen blir trygt lagret i Yoobits igjen på Internett.
Eksempel på bruk
La oss si at du jobber med en presentasjon på jobb, du laster denne opp i din Yoobits, hvor du jobber videre med den. Du avslutter arbeidsdagen og kommer hjem utpå kvelden. Så kommer du på at du skulle ha endret noe i presentasjonen. Du logger deg på PC’en hjemme, starter Yoobits og åpner presentasjonen. Så kan det tenkes at du ønsker at en av dine medarbeidere skal bidra med tekst/bilder i presentasjonen. Du deler fila fra Yoobits med vedkommende, hun/han åpner den i Yoobits på sin PC, gjør endringer og lagrer. Du kan deretter gå gjennom endringene i ro og fred i Yoobits på din egen PC. Hjemme eller på jobben.
Yoobits gir muligheter til enkel og praktisk fildeling og samarbeid, uten masse e-post-kommunikasjon og versjonsforvirringer.
Kommentere filer
En fin funksjon jeg la merke til var muligheten til å kommentere filer. Som tidligere nevnt kan du skrive en kommentar når du deler en katalog eller fil. I tillegg kan man i ettertid kommentere filer i Yoobits. Det er en veldig nyttig funksjon som gjør at man kan kommentere underveis på filer i for eksempel et prosjekt man samarbeider på.

Enkelt å kommentere på filer
Menyvalget Activities
Kommentarer (se over) som blir lagt til følger som nevnt filen, og man kan se slike og andre filaktiviteter i menyvalget Activities i hovedmenyen:

Andre funksjoner
Man kan definere grupper av Yoobits-brukere (f.eks. prosjektgruppe, styre, avdeling), slik at man kan dele filer med flere samtidig. Man definerer en gruppe ved å klikke My Groups i hovedmenyen til venstre i skjermbildet (under).
Her er også valg for å sjekke Activities (nevnt over), Shares (viser hvilke filer du har delt), Trash can (søppelboks) hvor slettede filer blir plassert. Disse kan gjenopprettes. Det er også et valg som heter Requests (en slags innboks) hvor delingsforespørsler blir plassert.

Hovedmenyen i Yoobits
Legg også merke til menylinjen øverst hvor du kan foreta en rekke valg. Disse menyvalgene og valg i undermenyene kan enkelt nås med hurtigtaster på tastaturet. Helt til høyre på linjen er valget Feedback (vises ikke i bildet over), hvor du kan gi tilbakemeldinger og forslag til forbedringer i Yoobits.
Hastighet
Hastighet er viktig når man laster opp/ned filer til/fra Internett. Dette gjelder naturligvis også Yoobits. Det virker som at utviklerene har gjort en god jobb, fordi krypteringsarbeidet skjer uten at man merker det. Riktignok er det en “progress bar” som viser fremdriften og anslår hvor lang tid opp/nedlastningen og kryptering/dekrypteringen tar.

Det er viktig å poengtere at det er hastigheten på din Internett-linje som er avgjørende for hvor raskt opp- og nedlastninger skjer.
Om krypteringen
I følge Invenia benytter Yoobits en kombinasjon av symmetrisk kryptering (AES) og asymmetrisk kryptering (RSA). I Yoobits krypteres alle filer med hemmelige nøkler som er unike pr. fil. Videre benyttes avanserte krypteringsfunksjoner for å kryptere de hemmelige nøklene. Alt dette foregår i bakgrunnen. Heldigvis!
Oversikt over benyttet lagringsplass
Menyvalget My Yoobits gir deg en oversikt over hvor stor lagringsplass du benytter, hvor mye som er igjen, hvor stor trafikk du har brukt, hvor mye som er igjen. I tillegg vises det hvor mye plass Trash can tar. Lurt å tømme den med jevne mellomrom.

My Yoobits
Nyttig og sikkert verktøy
Dette har vært en rask gjennomgang av samarbeidsverktøyet Yoobits. Kryptering er nøkkelordet; filene dine er sikre! Yoobits kan være nyttig for enkeltpersoner rett og slett for sikker fillagring, men som nevnt kommer det til sin fulle nytte når det skal samarbeides. ikke bare internt i en bedrift men over store avstander. Prosjektsamarbeid, advokater, regnskapkontor, arkitekter, journalister, her er det vel bare fantasien som setter en stopper.
Pris – pakkeløsninger og skreddersydd
På Yoobits hjemmeside er det tilgjengelig en gratis prøveversjon som varer i 30 dager. Deretter kan du gå over på betalt versjon. Her opererer Yoobits med flere pakker pluss skreddersydde løsninger. Du kan velge fra mellom 5 GB til 149,-/mnd og opp til 20 GB til 399,-/mnd. Mere lagringsplass kan avtales.
Prisene er noe høyere enn enkelte konkurrerende tjenester, men her er det viktig å huske på at Yoobits ikke er en ren lagringstjeneste for for eksempel plasskrevende musikk og bilder (selv om det kan brukes til det), men heller en tjeneste for deling av mindre plasskrevende filer som dokumenter og slikt. Dermed kommer du langt med 5 GB. I tillegg synes jeg sikkerheten som krypteringen gir er verdt prisen i forhold til enkelte andre tjenester. Den unike One Click Sharing-funksjonen gir også merverdi.
Oppsummering
Kort oppsummert vil jeg si følgende:

- Rask og enkel installasjon
- Filene blir kryptert FØR de lastes opp til Yoobits på Internett
- Oversiktlig brukergrensesnitt
- Dra&slipp pluss klipp&lim kan brukes ved importering av filer
- Mulig å skrive kommentarer til filer
- Mulig å dele filer/kataloger med en gruppe av brukere
- Mulig å sette tilgangsnivå for brukere (lese, lese/skrive, lese/skrive/slette)
- One Click Sharing (beta), man kan dele med brukere som ikke har Yoobits
- Filene er kryptert, kun du og de du deler med kan lese dem
- God oversikt over hvor mye plass og trafikk du har brukt
- Filene lagres hos Amazon, en av verdens største leverandører av datalagring
- Programmet krever liten plass

- Har engelske menyer
- Burde vært en gratisversjon med begrensede muligheter
- Kun Yoobits-brukere kan dele filer og samarbeide på dem
- Brukergrensesnittet kan ennå forbedres litt, f.eks. større ikoner i menyen
- Noe høy pris, men krypteringen rettferdiggjør kanskje det?
- One Click Sharing kun i beta
- Ingen versjon for Mac (kommer?)
- Ingen mobilklient (kommer?)
Prøv selv!
Avslutningsvis må jeg gjøre oppmerksom på at jeg kjenner firmaet Invenia og de ansatte godt, dermed kan jeg ikke kalle meg nøytral. Derfor vil jeg anbefale deg/dere til å laste ned en gratis prøveversjon og prøve tjenesten selv.
Blogginnlegg fra Windows Live Writer
Skriver dette blogginnlegget i Windows Live Writer på min laptop. Oppsettet i Windows Live Writer med info om min WordPress-blogg var enkelt å sette opp, måtte oppgi navnet på bloggen og brukernavn/passord for WordPress. Deretter startet Windows Live Writer opp og siden ser helt likt ut som selve bloggen min (denne) på WordPress. Deretter kan jeg i ro og fred (og offline) skrive og redigere blogginnlegget som jeg vil og publisere det når jeg vil. Selvfølgelig med mulighet for å legge til tags, velge blant egne kategorier, sette inn diverse som f.eks. bilder eller kart. Kjekt!
Dette likte jeg, og synes Live-pakken til Microsoft bare blir bedre og bedre.
Publiseringen til WordPress gikk helt smertefritt, og redigering etterpå i WordPress gikk også helt fint. Dermed vil jeg anbefale løsningen for de som måtte ha interesse av det. Live-pakken kan du laste ned herfra.
Det er nesten så man blir fristet til å gå for hele Microsoft-løsningen med Live-pakken og Bing og kutte ut Gmail/Google. Men bare nesten. Foreløpig blir det begge.
Trenger vi bygda?
Fant en interessant artikkel hos aftenposten.no skrevet av journalist Hilde Lundgaard med tittelen “Bygda – dømt til å dø?”. Absolutt et relevant spørsmål i dagens Norge. Artikkelen er fra i mars, men naturligvis fortsatt interessant. Den inspirerte meg til litt tankevirksomhet rundt temaet bygde-Norge.
Vi kan i artikkelen lese om bygda Rendalen som har full barnehagedekning, små klasser og ubegrenset natur. Om en familie som flyttet fra Oslo og hjem til Rendalen, og dermed økte befolkningstallet med seks personer. En familie som har satset som selvstendig næringsdrivende; de åpnet et hestesenter. Men det viser seg at befolkningsgrunnlaget er tynt, og at turistene ikke akkurat strømmer til.

Foto: Scanstockphoto
Men selv om denne familien hjalp til på plussiden i statistikken så er minussiden langt kraftigere, ingen annen østnorsk kommune har mistet flere innbyggere. Dette er èn historie om èn bygd.
Ser vi på statistikken som journalisten viser til så er det grim lesning:
Kommunene med størst befolkningsnedgang (1999 – 2009)
- Loppa (Finnmark) – 24,7 %
- Vardø (Finnmark) – 23,4 %
- Torsken (Troms) – 21,7 %
- Hasvik (Finnmark) – 21,6 %
- Ibestad (Troms) – 20,1 %
- Gamvik (Finnmark) – 18,9 %
- Leka (Nord-Trøndelag) – 18,7 %
- Rødøy (Nordland) – 17,8 %
- Moskenes (Nordland) – 17,6 %
- Røyrvik (Nord-Trøndelag) – 17,2 %
Som vi raskt ser så er det kommuner i de nordligste fylkene av Norge som rett og slett fraflyttes. Mange av disse menneskene flytter inn til nærmeste by i forhold til sin kommune, andre flytter til en av de store byene lengre sør, av disse i all hovedsak til Oslo.
Men se gjerne to ganger på tallene over. Befolkningstallet i de fire-fem øverste på lista er redusert med en fjerdedel! På 10 år! Det er ganske rått.
Greit nok, dette har vi visst om lenge. So what?
For noen år siden var faktisk håpet at den nye teknologien, informasjonsteknologien, skulle bidra til at avbefolkningen i bygde-Norge skulle bremse opp. Den nye teknologien er jo så fantastisk; man kan sitte i den innerste skog, i den øverste bygd eller den ytterste fjord og ha tilgang på det meste og å tilby det meste via Internett. Ja, jo, det finnes steder med begrenset internettilgang, men de blir færre og færre.
Men på tross av dette så har vi i de siste årene ikke sett denne effekten. Riktignok har det blitt etablert nye bedrifter i enkelte utkantkommuner, men dette har ikke bidratt til spesiell befolkningsvekst, i tillegg har en god del av de bedriftene slitt.
Hva sliter så bedrifter og kommuner med i utkantene? Jo, hovedutfordringen både innen IT-næringen og annen næring er å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Godt utdannede folk stiller krav. Det holder liksom ikke med ei pølse på Esso eller en kaffeskvett på Coop. Det er krevende å sende barna med buss 4 mil hver vei til skolen, for deretter om kvelden å ta samme tur med egen bil for å kjøre barna til trening eller andre fritidsaktiviteter.

Foto: netfisk
Skal vi da bare velge den enkle løsningen som er å drite i bygda? Trenger vi egentlig den? Subsidiene til utkanten, til bøndene, til kommunene. Hva om vi brukte de pengene til noe annet? Så fikk utkanten være utkant og deretter vel så det?
Nei, det ville etter mitt syn være en tåpelig løsning! De eneste som skal drite i bygda er husdyrene som hører til der. Det Norge må få til er en revitalisering av bygdene, og det løses ikke bare med å tilby gratis tomt og barnehageplass, det løses heller ikke bare med pengeoverføringer.
Så hva er løsningen? Den må naturligvis være omfattende og diversert. Det som kan fungere i Loppa fungerer ikke nødvendigvis i Rendalen. Ei heller kan alle leve av å klippe hverandres hår og negler eller yte annen “service” til hverandre. Det som trengs er revitalisert og nytenkende industri, landbruk, turisme og fiske. Men tilpasset hver kommunes spesialiteter. Dette stiller sterke krav til kommunene, som absolutt alle må gå i seg selv, det må foretas en grundig revisjon av alt som foregår i alle kommuner i hele Norge.

Foto: dn.no
For enkelte kommuner kan kommunesammenslåing være en god start. Man får røsket opp i gammel, inngrodd tankegang innad i kommuneadministrasjonene, og man får i gang en ny og positiv giv. Det vil naturligvis føre til at enkelte kan miste jobben, men med et godt samarbeid mellom kommune, NAV, innbyggerne og næringsliv bør disse kunne aktiveres i nye arbeidsplasser. Ved å samle to, tre kommunebudsjett åpner det seg kanskje muligheter for å for eksempel kunne tilby flere og bedre sosiale aktiviteter? Kanskje det blir enklere å fylle et stort basseng enn tre utslitte “badekar”?
Landbruk og fiske er naturgitte aktiviteter på landsbygdene og i fjordbygdene. Men det må nytenkning til også der. Gårdsproduksjon av ost, videreforedling av kjøtt, fisk, bær, frukt, produksjon og salg av diverse håndverksprodukter, gårdsturisme, bygdeturisme, fisketurisme, klimaturisme, helseturisme, miljøteknologi med mer. Det er i grunnen mange muligheter, men for at en bonde skal tørre å satse må hun/han bli inspirert, få tilbud om planlegging og hjelp. Kanskje ikke bonden og gårdsbruket er klar over egne muligheter, kanskje de er i ferd med å gå lei og trenger inspirasjon? Økonomisk bistand i form av tilskudd, næringsfond med mer må også være tilgjengelig. Noen kommuner er i gang med mye positiv virksomhet, men svært mange sliter med fraflytting jfr statistikken nevnt over.

Foto: osteriet.no
Industri i større målestokk (fabrikker, verk) har forsvunnet i raskt tempo fra Norge. Hovedårsaken er kostnader forbundet med spesielt arbeidskraft. Lønnsnivået i Norge er for høyt. Lønnsnivået i Kina er veldig lavt. Punktum. Skal vi ha noe industri i Norge må den være svært spesialisert og etterspurt. Å bygge opp ny industri i Norge fra bunnen av vil bli meget krevende, men sastes det på produktutvikling og innovasjon er det mulig. Made in Norway var et kvalitetsstempel. Det bør det også være i fremtiden. Dyrt men godt!
Innvandrere er en for dårlig utnyttet ressurs. Arbeidsledigheten blant enkelte innvandrergrupper er svært høy, mange sliter med å komme inn i arbeidslivet. Årsakene er mange; for eksempel mangel på utdanning som samsvarer med norske arbeidsgiveres behov, dårlige språkkunnskaper med mer. Uten å bli for romantisk er jeg alikevel ikke i tvil om at mange av våre innbyggere fra andre land kan bidra med nyttig kunnskap i videreforedlingen av bygde-Norge. Noen kommer fra bygder i sitt hjemland, de har håndverkerkunnskap, matlagingskunnskap, røkterkunnskap med mer. Jeg har ikke statistikk å vise til men jeg tør likvel påstå at dette er en uutnyttet ressurs. Det er liksom ikke bare for en nykommer til landet å gå inn på et gårdstun og banke på døra. Tiltak i kommunene og på gårds- og fiskebrukene må til. Holdningsendringer må til. Dører må åpnes. Nok å ta tak i, med andre ord!

Foto: Dagsavisen.no
En annen interessant utfordring er “resten” av bygda og kommunen. Det foregår i enkelte bygder forholdsvis ofte negativ pratevirksomhet; folk blir sjalu på de som prøver noe nytt. Det baksnakkes, misunnes og dritprates i det vide og det brede. Dette er et lynne hos enkelte. Her har både den som forsøker nye aktiviteter og kommunen ansvar i å informere folk om dette “nye”. Forklare viktigheten av at noen er villig til å satse på noe nytt, og forklare tapet det blir for alle i kommunen hvis dette nye ikke lykkes. I stedet for å prate drit må “resten” av bygda heller skryte. Kanskje de kan bidra med noe også?
Positivitet, samarbeid, nytenkning, insentiver for tilflytting, sosiale tilbud, økonomiske hjelpemidler, kommunal bistand, NAV, UDI, Staten med mer i tilfeldig rekkefølge. Dette trengs, alle må bidra mer og det nå!
Klarer du deg uten disse produktene? Stikkord: olje
Media og politikere har stort sett all fokus rettet mot olje/gass som drivstoff, brensel og ikke minst som forurensningskilde. Men du verden oljen brukes til så utrolig mye mer. Ja, mestparten (se lista under) forurenser til syvende og sist. Men akkurat det er ikke hovedpoenget mitt her.
- Oljepenger. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
Når oljen tar slutt (for det gjør den en vakker dag, vi er allerede “over toppen”) er det en rekke produkter utenom bensin/diesel/fyringsolje/parafin som må erstattes. Et raskt søk på Internett ga meg følgende liste, lånt fra ANWR (in english, men det tåler vi!):
- Clothing Ink
- Heart Valves
- Crayons
- Parachutes
- Telephones
- Enamel
- Transparent tape
- Antiseptics
- Vacuum bottles
- Deodorant
- Pantyhose
- Rubbing Alcohol
- Carpets
- Epoxy paint
- Oil filters
- Upholstery
- Hearing Aids
- Car sound insulation
- Cassettes
- Motorcycle helmets
- Pillows
- Shower doors
- Shoes
- Refrigerator linings
- Electrical tape
- Safety glass
- Awnings
- Salad bowl
- Rubber cement
- Nylon rope
- Ice buckets
- Fertilizers
- Hair coloring
- Toilet seats
- Denture adhesive
- Loudspeakers
- Movie film
- Fishing boots
- Candles
- Water pipes
- Car enamel
- Shower curtains
- Credit cards
- Aspirin
- Golf balls
- Detergents
- Sunglasses
- Glue
- Fishing rods
- Linoleum
- Plastic wood
- Soft contact lenses
- Trash bags
- Hand lotion
- Shampoo
- Shaving cream
- Footballs
- Paint brushes
- Balloons
- Fan belts
- Umbrellas
- Paint Rollers
- Luggage
- Antifreeze
- Model cars
- Floor wax
- Sports car bodies
- Tires
- Dishwashing liquids
- Unbreakable dishes
- Toothbrushes
- Toothpaste
- Combs
- Tents
- Hair curlers
- Lipstick
- Ice cube trays
- Electric blankets
- Tennis rackets
- Drinking cups
- House paint
- Rollerskates wheels
- Guitar strings
- Ammonia
- Eyeglasses
- Ice chests
- Life jackets
- TV cabinets
- Car battery cases
- Insect repellent
- Refrigerants
- Typewriter ribbons
- Cold cream
- Glycerin
- Plywood adhesive
- Cameras
- Anesthetics
- Artificial turf
- Artificial Limbs
- Bandages
- Dentures
- Mops
- Beach Umbrellas
- Ballpoint pens
- Boats
- Nail polish
- Golf bags
- Caulking
- Tape recorders
- Curtains
- Vitamin capsules
- Dashboards
- Putty
- Percolators
- Skis
- Insecticides
- Fishing lures
- Perfumes
- Shoe polish
- Petroleum jelly
- Faucet washers
- Food preservatives
- Antihistamines
- Cortisone
- Dyes
- LP records
- Solvents
- Roofing
Puuh! En utrolig liste som inneholder en del utdaterte produkter (kassetter og LP’er) og en del produkter jeg ikke vet hva er. Og listen er sikkert ikke komplett. Men du skjønner tegninga; det er en hel del produkter som er svært sentrale i vårt daglige virke, produkter laget helt eller delvis av petroleum. Produkter vi er avhengige av. Ta dem bort – hva gjør vi da?
I og med at vi vet at oljen tar slutt, så må vi jo klare å sette i gang produktutvikling? Statens Pensjonsfond – Utland la nettopp frem et utmerket resultat. Kort fortalt, det flyter penger. En del av disse må brukes på innovasjon – produktutvikling – forskning. Det må satses nå!
For de som lurer på hvilke produkter som må utvikles – se lista over. Masse gode idéer!





































Kryptering


Siste kommentarer