RSS

Kategoriarkiv: Innenriks

Gå videre. Sammen!

Navnene, bildene offentliggjøres. Gutt 16 år. Gutt 18 år. Jente 16 år. Gutt 17 år. Jente 17 år. Gutt 23 år. En rekke med navn. Unge mennesker samlet for å oppleve, lære, leke, diskutere. Et trinn på veien videre i livet. Ikke bare knakk trinnet; hele stigen ble revet bort for mange av dem.

Også voksne som brukte sine ressurser på å bidra med gode handlinger på øya. Brutalt revet bort.

Foto: Per Flåthe/Dagbladet

Det gjør så utrolig vondt å tenke på den uutholdelige frykten de opplevde. Det å se søsken, venner og bekjente i samme redselsfulle situasjon bli drept foran øynene på en. Mer. Det å gjemme seg i et trangt rom sammen i frykt og høre terroristens skyting, skritt og latter utenfor. Mer. Det å se en person i en uniform du stoler på plutselig dra våpen og skyte for å drepe. Mer. Det å høre mange forskjellige mobiltelefoner ringe med diverse lystige toner. Uten å bli besvart. Mer. Det å løpe for livet, snuble i kropper, falle og slå seg, med lyden av skudd, skrik og forfølgende skritt rett bak. Mer. Det å legge på svøm i kaldt vann, tynget av våte klær og ekstrem frykt, høre at du blir beskutt og skjønne at det er for langt over. Mer. Det å se en båt komme mot deg med personer i lignende uniformer. Stole på? Berges eller dø?

Dette og mer til opplevde disse menneskene på Utøya. Årstallet er ikke 1940 men 2011. 22. juli 2011. Det gjør så jævlig vondt.

Mange overlevde. Alle merket for livet. Mange ble drept. Ingen skal noensinne bli glemt.

Alle vi andre som opplevde disse ufattelige terrorhandlingene på trygg avstand, via sosiale medier, radio, tv. Vi ble sjokkerte, rystet, skremte, sinte, triste. Vi er også merket for livet. Men vi mistet ikke en bror, søster, sønn, datter, mor eller far. Venn, kjæreste, nabo. Ufattelig umistelig uerstattelig ulidelig.

Jeg tenker også på mennesker rundt om i verden som lever i konstant frykt. Frykt for å miste sine nærmeste eller eget liv. I Norge var denne frykten unntaket. Andre steder er den dessverre regelen.

Ved å stå samlet og enes om å debattere alle tanker og holdninger verden over kan vi gå videre. Ved å forstå at vi ikke alltid har rett, våre svar og løsninger er ikke one size fits all. Vi kan også lære av andre.

Men kanskje viktigst av alt: ved å snakke med og involvere de rundt deg. Ta en prat med mobberen og offeret. Dele noen gode ord med den utstøtte. Ta dem med. Gå videre. Sammen!

 
Leave a comment

Skrevet av den 26. juli 2011 i Innenriks

 

Stikkord: , , ,

Trenger vi bygda?

Fant en interessant artikkel hos aftenposten.no skrevet av journalist Hilde Lundgaard med tittelen “Bygda – dømt til å dø?”.  Absolutt et relevant spørsmål i dagens Norge. Artikkelen er fra i mars, men naturligvis fortsatt interessant. Den inspirerte meg til litt tankevirksomhet rundt temaet bygde-Norge.

Vi kan i artikkelen lese om bygda Rendalen som har full barnehagedekning, små klasser og ubegrenset natur. Om en familie som flyttet fra Oslo og hjem til Rendalen, og dermed økte befolkningstallet med seks personer. En familie som har satset som selvstendig næringsdrivende; de åpnet et hestesenter. Men det viser seg at befolkningsgrunnlaget er tynt, og at turistene ikke akkurat strømmer til.

Foto: Scanstockphoto

Foto: Scanstockphoto

Men selv om denne familien hjalp til på plussiden i statistikken så er minussiden langt kraftigere, ingen annen østnorsk kommune har mistet flere innbyggere. Dette er èn historie om èn bygd.

Ser vi på statistikken som journalisten viser til så er det grim lesning:

Kommunene med størst befolkningsnedgang (1999 – 2009)

  • Loppa (Finnmark) – 24,7 %
  • Vardø (Finnmark) – 23,4 %
  • Torsken (Troms) – 21,7 %
  • Hasvik (Finnmark) – 21,6 %
  • Ibestad (Troms) – 20,1 %
  • Gamvik (Finnmark) – 18,9 %
  • Leka (Nord-Trøndelag) – 18,7 %
  • Rødøy (Nordland) – 17,8 %
  • Moskenes (Nordland) – 17,6 %
  • Røyrvik (Nord-Trøndelag) – 17,2 %

Som vi raskt ser så er det kommuner i de nordligste fylkene av Norge som rett og slett fraflyttes. Mange av disse menneskene flytter inn til nærmeste by i forhold til sin kommune, andre flytter til en av de store byene lengre sør, av disse i all hovedsak til Oslo.

Men se gjerne to ganger på tallene over. Befolkningstallet i de fire-fem øverste på lista er redusert med en fjerdedel! På 10 år! Det er ganske rått.

Greit nok, dette har vi visst om lenge. So what?

For noen år siden var faktisk håpet at den nye teknologien, informasjonsteknologien, skulle bidra til at avbefolkningen i bygde-Norge skulle bremse opp. Den nye teknologien er jo så fantastisk; man kan sitte i den innerste skog, i den øverste bygd eller den ytterste fjord og ha tilgang på det meste og å tilby det meste via Internett. Ja, jo, det finnes steder med begrenset internettilgang, men de blir færre og færre.

Men på tross av dette så har vi i de siste årene ikke sett denne effekten. Riktignok har det blitt etablert nye bedrifter i enkelte utkantkommuner, men dette har ikke bidratt til spesiell befolkningsvekst, i tillegg har en god del av de bedriftene slitt.

Hva sliter så bedrifter og kommuner med i utkantene? Jo, hovedutfordringen både innen IT-næringen og annen næring er å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Godt utdannede folk stiller krav. Det holder liksom ikke med ei pølse på Esso eller en kaffeskvett på Coop. Det er krevende å sende barna med buss 4 mil hver vei til skolen, for deretter om kvelden å ta samme tur med egen bil for å kjøre barna til trening eller andre fritidsaktiviteter.

Foto: netfisk

Foto: netfisk

Skal vi da bare velge den enkle løsningen som er å drite i bygda? Trenger vi egentlig den? Subsidiene til utkanten, til bøndene, til kommunene. Hva om vi brukte de pengene til noe annet? Så fikk utkanten være utkant og deretter vel så det?

Nei, det ville etter mitt syn være en tåpelig løsning! De eneste som skal drite i bygda er husdyrene som hører til der. Det Norge må få til er en revitalisering av bygdene, og det løses ikke bare med å tilby gratis tomt og barnehageplass, det løses heller ikke bare med pengeoverføringer.

Så hva er løsningen? Den må naturligvis være omfattende og diversert. Det som kan fungere i Loppa fungerer ikke nødvendigvis i Rendalen. Ei heller kan alle leve av å klippe hverandres hår og negler eller yte annen “service” til hverandre. Det som trengs er revitalisert og nytenkende industri, landbruk, turisme og fiske. Men tilpasset hver kommunes spesialiteter. Dette stiller sterke krav til kommunene, som absolutt alle må gå i seg selv, det må foretas en grundig revisjon av alt som foregår i alle kommuner i hele Norge.

Foto: dn.no

Foto: dn.no

For enkelte kommuner kan kommunesammenslåing være en god start. Man får røsket opp i gammel, inngrodd tankegang innad i kommuneadministrasjonene, og man får i gang en ny og positiv giv. Det vil naturligvis føre til at enkelte kan miste jobben, men med et godt samarbeid mellom kommune, NAV, innbyggerne og næringsliv bør disse kunne aktiveres i nye arbeidsplasser. Ved å samle to, tre kommunebudsjett åpner det seg kanskje muligheter for å for eksempel kunne tilby flere og bedre sosiale aktiviteter? Kanskje det blir enklere å fylle et stort basseng enn tre utslitte “badekar”?

Landbruk og fiske er naturgitte aktiviteter på landsbygdene og i fjordbygdene. Men det må nytenkning til også der. Gårdsproduksjon av ost, videreforedling av kjøtt, fisk, bær, frukt, produksjon og salg av diverse håndverksprodukter, gårdsturisme, bygdeturisme, fisketurisme, klimaturisme, helseturisme, miljøteknologi med mer. Det er i grunnen mange muligheter, men for at en bonde skal tørre å satse må hun/han bli inspirert, få tilbud om planlegging og hjelp. Kanskje ikke bonden og gårdsbruket er klar over egne muligheter, kanskje de er i ferd med å gå lei og trenger inspirasjon? Økonomisk bistand i form av tilskudd, næringsfond med mer må også være tilgjengelig. Noen kommuner er i gang med mye positiv virksomhet, men svært mange sliter med fraflytting jfr statistikken nevnt over.

Foto: osteriet.no

Foto: osteriet.no

Industri i større målestokk (fabrikker, verk) har forsvunnet i raskt tempo fra Norge. Hovedårsaken er kostnader forbundet med spesielt arbeidskraft. Lønnsnivået i Norge er for høyt. Lønnsnivået i Kina er veldig lavt. Punktum. Skal vi ha noe industri i Norge må den være svært spesialisert og etterspurt. Å bygge opp ny industri i Norge fra bunnen av vil bli meget krevende, men sastes det på produktutvikling og innovasjon er det mulig. Made in Norway var et kvalitetsstempel. Det bør det også være i fremtiden. Dyrt men godt!

Innvandrere er en for dårlig utnyttet ressurs.  Arbeidsledigheten blant enkelte innvandrergrupper er svært høy, mange sliter med å komme inn i arbeidslivet. Årsakene er mange; for eksempel mangel på utdanning som samsvarer med norske arbeidsgiveres behov, dårlige språkkunnskaper med mer. Uten å bli for romantisk er jeg alikevel ikke i tvil om at mange av våre innbyggere fra andre land kan bidra med nyttig kunnskap i videreforedlingen av bygde-Norge. Noen kommer fra bygder i sitt hjemland, de har håndverkerkunnskap, matlagingskunnskap, røkterkunnskap med mer. Jeg har ikke statistikk å vise til men jeg tør likvel påstå at dette er en uutnyttet ressurs. Det er liksom ikke bare for en nykommer til landet å gå inn på et gårdstun og banke på døra. Tiltak i kommunene og på gårds- og fiskebrukene må til. Holdningsendringer må til. Dører må åpnes. Nok å ta tak i, med andre ord!

Foto: Dagsavisen.no

Foto: Dagsavisen.no

En annen interessant utfordring er “resten” av bygda og kommunen. Det foregår i enkelte bygder forholdsvis ofte negativ pratevirksomhet; folk blir sjalu på de som prøver noe nytt. Det baksnakkes, misunnes og dritprates i det vide og det brede. Dette er et lynne hos enkelte. Her har både den som forsøker nye aktiviteter og kommunen ansvar i å informere folk om dette “nye”. Forklare viktigheten av at noen er villig til å satse på noe nytt, og forklare tapet det blir for alle i kommunen hvis dette nye ikke lykkes. I stedet for å prate drit må “resten” av bygda heller skryte. Kanskje de kan bidra med noe også?

Positivitet, samarbeid, nytenkning, insentiver for tilflytting, sosiale tilbud, økonomiske hjelpemidler, kommunal bistand, NAV, UDI, Staten med mer i tilfeldig rekkefølge. Dette trengs, alle må bidra mer og det nå!

Share

 
Leave a comment

Skrevet av den 8. september 2009 i Innenriks, Politikk, Teknologi

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , ,

EU’s datalagringsdirektiv? Vi overvåkes allerede…

Jeg mener det er naivt å tro at vår aktivitet på Internett ikke overvåkes og lagres allerede. Det er flere grunner til det, to av dem her: den ene har jeg beskrevet i mitt tidligere blogginnlegg “Metoder for nettovervåkning og nettsensur” der jeg blant annet går inn på USAs overvåkning av datatrafikk spesielt etter 11/9. Den andre er svenskenes FRA-lov, som gjør at data- og telefonitrafikk kan overvåkes i Sverige. Mye av norsk datatrafikk “passerer” servere både i Sverige og USA.

Det foregår nå et bloggopprop mot EU’s datalagringsdirektiv som jeg også deltar på via et innlegg på min blogg her. Datalagringsdirektivet er viktig å holde fokus på, noe også journalist Andreas Wiese er inne på i artikkelen “Vår tapte frihet” på dagbladet.no 28.07.09. Wiese skriver innledningsvis Du, jeg og alle nordmenn vil nå bli ofre for totalitær overvåkning”. Joda, men jeg mener altså at det er naivt å tro at vi ikke allerede er overvåket. Data lagres nok så lenge det er nødvendig. Så vi blir ikke ofre for overvåkning, vi er det.

Norge har f.eks. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten. Disse har viktige oppgaver i forbindelse med rikets sikkerhet. Men skal de spore opplysninger så må nesten overvåkning til, og da spesielt av Internett.

En person som kaller seg BillyQuiz kommenterer andre svar til nevnte Wieses innlegg ( i innleggets kommentarfelt) med blant annet følgende: The statement “if you’ve got nothing to hide then you’ve got nothing to fear” is a false dichotomy. It assumes that there are only two positions when there’s a whole spectrum of them.” Det er et meget godt poeng.

Det er viktig å ha fokus på datalagringsdirektivet, det er også viktig at de poltiske partiene og Regjeringen tar standpunkt til det. Men samtidig må man være klar over at det ikke kommer til å bety overvåkningen starter først hvis/når datalagringsdirektivet er satt i verk. Jeg tror at overvåkningen og datalagringen pågår nå. Enten vi vil eller ei.

Share

 
2 Comments

Skrevet av den 29. juli 2009 i Innenriks, Politikk, Teknologi, Utenriks

 

Stikkord: , , , , , ,

Politiske partier må ta standpunkt til EUs datalagringsdirektiv før valget!

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste. Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har ikke alle de norsk partiene offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøres til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept. Partiene må ta stilling nå til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen Alle nordmenn skal overvåkes på Dagbladet.no. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS.

Creative Commons License

“Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til Carl Christians orginale bloggpost. Du finner denne teksten, inkludert HTML-koden for linker og bilde, her (OBS: Vær oppmerksom på at den siden er en wiki som alle kan endre. Husk å forhåndsvise bloggposten din og teste om alle linker er riktige før du publiserer).

Share

 
12 Comments

Skrevet av den 15. juli 2009 i Innenriks, Politikk, Teknologi

 

Stikkord: , , , , , ,

Norge som vert for datasentraler

Leser i Aftenposten i dag at storheter som Google, Microsoft og IBM er på utkikk etter steder hvor de kan etablere store datasentraler.

Disse gigantene har allerede flere store datasentraler rundt om i verden, og det finnes i tillegg aktører som f.eks. Amazon som leverer dataprosessering og datalagring til kjente web 2.0 tjenester som f.eks. Twitter. Men det utrolige er at “datamengden i verden øker raskt og dramatisk, det antas at den dobles omtrent hver 18. måned“! Enorme mengder og enorme behov med andre ord!

Så hva etterspør disse store datafirmaene? Jo, Microsoft har f.eks. en liste med 35 kriterier, bl.a.: “nærhet til energikilder, bredbåndsnett, faglært arbeidskraft, lave strømpriser, gunstige skatteforhold og stabile forhold forøvrig” (sitat fra artikkelen som også står i E24.no)

Her bør absolutt Norge kjenne sin besøkelsestid! Vi har alt de etterspør, bl.a. ledige fjellhaller, masse kraft, forholdsvis kaldt klima, stabilt geologisk, politisk. Norge produserer ren energi, det er svært viktig kontra de landene som tilbyr strøm produsert av kullkraftverk. Dette er en viktig miljøsak nettopp fordi veksten er så enorm på dette området, en dobling av behovet hver 18. måned. Disse store leverandørene kommer til å fortsette å vekse, dermed må Norge på banen og tilby miljøvennlige datasentraler. Strøm fra vannkraft og kjøling fra sjøvann er noe vi har i store mengder.

Norge hadde før i tiden flere datasentraler, fra slutten av 60-tallet og frem til rundt 1990 kjørte disse sentrale dataoppgaver for blant andre norske banker. De hadde såkalte stormaskiner som prosesserte, gjerne av merket IBM. Men etterhvert ble disse sentralene fusjonert/sentralisert eller lagt ned. Aktører på den tiden var blant andre IDA, Kommunedata, Tromsø Datasentral. Likheten med dagens Cloud Computing er i grunnen slående, rent bortsett fra at Internett knapt var påtenkt. F.eks. var bankene knyttet via linjer til datasentralene, og de bankansatte jobbet på terminaler. Dataprosesseringen foregikk på sentralenes stormaskiner/servere, kontoutskrifter og slikt ble også produsert på sentralene.
Så ble trenden at alle bedrifter skulle ha egne servere, eget driftspersonell med mer, dermed ble datasentral-behovet mindre. I tillegg ble det sett på som en fordel at sentralene ble slått sammen til større enheter og helst plassert sentralt i landet.

Det var litt historie. Har selv jobbet på en slik datasentral, det var en spennende og interessant tid!

Så tilbake til saken, Norge som vert for datasentraler. Jeg mener dette er en enestående mulighet å feste Norge på data- og miljøkartet i verden. Det fine er at IKT-Norge nylig leverte rapporten «Sky og fjordane», om mulighetene Norge har til å trekke til seg datasentre, til fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Jeg håper Regjeringen tar dette på alvor og satser hardt på å få slike datasentraler til Norge. Gi dem gunstige kraftpriser og gode skattevilkår. Det vil betale seg kraftig tilbake!

Share

 
5 Comments

Skrevet av den 5. juli 2009 i Innenriks, Politikk, Teknologi

 

Stikkord: , , , , , , , , , ,

Så blir (nesten sikkert) Saab delvis norsk!

Jeg skrev i et blogginnlegg den 18. februar i år et forslag om at noen burde kjøpe Saab til Norge. Nå ser det ut til å skje!

Norske (foreløpig ukjente) investorer sammen med den svenske sportsbilprodusenten Koenigsegg ser ut til å være i seriøse forhandlinger med GM og Saab om kjøp av Saab. De skal ha undertegnet en intensjonsavtale.

Dette er flott synes jeg, da Skandinavia absolutt bør klare å opprettholde og videreutvikle bilproduksjon. Synd om Saab skulle gått til Kina eller Canada.

Man kan mene hva man vil om bil og miljø, jeg kan vanskelig se en verden uten bil/kjøretøy i ennå mange 10-år fremover. Drivstoffet er det interessante, og på den fronten skjer det en rivende utvikling. Det blir imidlertid spennende å se om sportsbilentusiastene i Koenigsegg klarer å gi slipp på bensin og heller drive frem biler som går på miljøvennlig drivstoff. Det må gjerne være sportsbiler, eller råe Saab’er. Saab er jo godt i gang med E85. Det har jo opp gjennom historien vist seg at bilsport har drevet frem mye ny teknologi, kanskje først og fremst på sikkerhetsfronten, men det er ingen ting i veien for at også drivstoffutviklingen presses i riktig retning av bilsporten og sportsbiler.

Jeg håper denne nyheten medfører riktighet, og at spekulasjonene rundt Saab endelig kan legges til side. Håper også at de norske investorene og Koenigsegg viderefører Saab som en folkebil med normale modeller og gjerne med noen passelig råe, miljøvennlige sportsutgaver.

Viser til mitt blogginnlegg om Saab i februar.

Er forøvrig tilbake med mitt første blogginnlegg siden mars. Av og til blogger man, av og til ikke :-)

Share

 
Leave a comment

Skrevet av den 11. juni 2009 i Innenriks, Teknologi

 

Stikkord: , , , , , , , , , , ,

Kjøp Saab til Norge!

Omsider har vi muligheten til å få et bilmerke på norske hender. Jeg synes det burde være mulig å kjøpe Saab til Norge, ikke at staten gjør det men noen i norsk næringsliv. Saab’s skjebne har naturlig nok vært i fokus i dag, noe vi kan lese flere steder på nettet. Vi ser også at Saab-ledelsen selv ønsker en løsrivelse fra GM. Saab’s historie er utrolig spennende, les mer her.

Så kunne man starte en rekonstruksjon av Saab, og satse på miljøvennlige modeller og produksjon. Saab har omsider noen nye og spennende modeller på beddingen, dermed er det ikke lengre bare 9-3 og 9-5. Kvalitetsdeler til Saab produseres allerede i Norge i dag, denne produksjonen kan naturligvis utvides og økes.

saab9-4xsaab

Så nå oppfordrer jeg toppene i norsk næringsliv (les: de som har godt med penger!):
kjøp Saab fra General Motors!

Kan tenke meg det hadde blitt en del lange fjes hos søta bror om så hadde skjedd :)

Share

 
32 Comments

Skrevet av den 18. februar 2009 i Finans, Innenriks, Teknologi

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

Rentene på forbrukslån

Når skal vi få oppleve at rentene på forbrukslån også settes ned?

Som jeg nevnte i et innlegg på bloggen min i november, så satte altså GE Money Bank OPP renten med 2% med virkning fra 19. desember 2008. Den effektive renten er ikke langt unna 20%.

Siden har ikke jeg hørt noe mer fra denne banken.

I dag er det forventet at Norges bank nok en gang setter ned rentene. Kan ikke media ta opp dette med rentene på forbrukslån og ikke bare fokusere på boliglånsrentene?

Oppdatert:
Ser at forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 fikk nettopp dette spørsmålet i en nettprat på aftenposten.no i dag:

Hvorfor går ikke rentene ned på forbrukslån? En av de største forbrukslångiverne (GE Money Bank) satte OPP renten med 2% i desember. Kan du forklare hvilke økonomiske mekanismer som ligger bak en slik renteoppgang? Bortsett fra bankens ønske om å tjene mest mulig penger?
Erik A, Oslo
Magne Gundersen Hei! Helt riktig at i dette markedet har faktisk rentene gått OPP. Jeg tror det skyldes at finansieringsselskapene må dekke inn tap på lånekunder som ikke gjør opp for seg. Det er mange flere dårlige betalere av forbrukslån enn av boliglån, noe som derfor gjenspeiler seg i rentenivået. Magne

Så det er altså forklaringen; noen dårligere betalere gjør at alle må svi…

 

Share

 
2 Comments

Skrevet av den 4. februar 2009 i Finans, Innenriks

 

Stikkord: , , , , , , ,

Det offentlige bakrommet

Karakteristikkene har vært mange på Regjeringens og SP’s behandling av og på selve forslaget til endringer i lovverket rundt blasfemi og krenkelser.

Feilen de gjorde er etter mitt syn at de uten grundig nok gjennomgang, diskusjon og analayse på bakrommet dro hele saken uferdig frem i offentligheten. Det skal ikke mye fintfølelse til for å skjønne at det i Norge er svært stor motstand mot en slik endring av lovverket. Folket vil ha bort blasfemiparagrafen, der har Regjeringen full støtte og kommer til å gjennomføre. Men innføringen av en ny lov var en feilvurdering. Dette burde SP og Regjeringen skjønt, og dermed sluppet balubaen.

Jeg synes imidlertid at Regjeringen har oppnådd en meget viktig ting i denne saken: vi har fått en grundig og kraftig debatt i alle fora, det er viktig og jeg er ikke i tvil om at det har vært nyttig for ikke bare Regjeringen men også alle andre partier på Stortinget. Lær!

Nå er det slik at demokrati eller ei; man skal ikke alltid lytte til mainstram i media- og bloggverdenen. Enkelte lover og regler kan folk være svært mye i mot, men regelverket må være der.

I denne saken burde Regjeringen fulgt sin egen politikk og ikke la SP få viljen. Det er klart at SP trengte å få vise en sak de har “vunnet” i, at de kunne klare å ”tvinge AP i kne“. Men hvorfor i all verden ble det en sak som selv SP’ere ikke kjenner seg igjen i?

Hva skjedde med bøndene, SP?

Share

 
1 Comment

Skrevet av den 4. februar 2009 i Innenriks, Politikk

 

Stikkord: , , , , , , , ,

Ari Behn, forfattere og språket

Over en tid har Ari Behn fått kjørt seg og selv kjørt i media. I dag leser jeg Behns innlegg på dagbladet.no, et mer eller mindre velrettet spark mot forfatterkollega Erlend Loe. Dette som et svar på en raljering av Loe over Behn på Loes blogg.

Jeg synes Behns uttalelser og skriblerier er flott! Det er på tide at vi får en god runde med diskusjoner forfattere og andre velformulerende imellom. Slike feider kan være med på å utvikle det norske språk; forfattere prøver også i sine avis- og blogginnlegg å briljere med sitt språk. For å gjøre det må de ty til lite brukte eller sogar nye vendinger. Dette beriker det norske språket.  Furubord eller ei.

I tillegg får hvermannsen brynet hjernecellene sine på tilsynelatende uforståelig tekst som de selv kan raljere over i diverse kommentarfelt. Om akkurat det beriker det norske språket er jeg ikke fullt så sikker på, men latter er også viktig!

Stå på Behn! Stå på Loe! Kom igjen forfattere! Skriv så blogg- og kommentarfeltene flyter over. Spar ikke gullkornene til romanene!

Share

 
1 Comment

Skrevet av den 28. januar 2009 i Innenriks

 

Stikkord: , , , , , , , ,

 
Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.