Kjære Nokia og Sony Ericsson: reduser modellutvalget!

Jeg vil berømme Apple for en ting (utenom nyvinning, brukervennlighet og design). Og det er modellspekteret. Eller skal vi si mangelen på sådant. Jeg tenker i første rekke på mobilmarkedet og iPhone. Apple har to modeller: iPhone 3G og 3GS. Den fås riktignok i et par varianter, men thats it. Dermed oppnås fullt fokus på iPhone.

Bilde fra www.apple.no

La oss så ta en kikk på konkurrentene: i følge Nokia’s hjemmeside så viser valget “Siste modeller” 24 forskjellige telefoner, og valget “Kommende modeller” 8 forskjellige telefoner. Det blir totalt 32 forskjellige telefoner på markedet samtidig. Det verste av alt er at hvis man velger “Alle modeller” så dukker det opp totalt 78 modeller. Men akkurat det tallet gjelder nok også telefoner som ikke er på markedet lengre.

Diverse Nokia-modeller

Besøker vi Sony Ericsson så er det totalt 56 modeller der, hvorav jeg vil anslå nye modeller til å være 18 stk.

Jeg ser ingen hensikt i å besøke for eksempel Samsung, LG, HTC eller andre, fordi vi vet jo at de også har en ufattelig rekke modeller.

Fra et miljøstandpunkt vil jeg si det er forkastelig med så mange modeller. Tenk for et vanvittig forbruk i sammenheng med utviklingen av dem? Alle har forskjellige karosseri, tastatur, skjerm med mer. Alle skal det finnes deler til og service på. Alle skal ha forskjellig emballasje, bruksanvisninger, batterier og så videre. Ikke minst så skal alle modellene markedsføres.

Fra forbrukersiden vil jeg si at det er et vanvittig kaos av modeller. Det verste er at det stadig kommer til nye, flere ganger om året! Og folket (som har råd) vil jo oftest ha det siste av det siste. Den ‘noen-måneder-gamle-telefonen-som-har-noen-millimeter-mindre-skjerm-og-noen-ubetydelige-andre-mangler’ kaster vi…

Et lite utvalg fra fyllinga... (bilde lånt fra threehugger.com)

Disse mobilprodusentene burde gjøre som Apple, begrense modellutvalget. Personlig synes jeg Apple har gått for langt (eller skal vi si for kort?) ved kun å ha én modell. Men jeg tror at Nokia ville spart mye og tjent mer på å ha la oss si en fet businessmodell, en fet multimediamodell, og en folkemodell. Det samme gjelder Sony Ericsson og de andre.

Nokia N900

Xperia X10

Det ville skjerpet konkurransen og gjort de forskjellige modellene bedre ved at produsentene hadde fokusert på få modeller og ikke den massen vi ser nå. Det hadde gjort det enklere for oss forbrukere å sammenligne modellene fra de forskjellige produsentene. Jeg tror faktisk at de hadde tjent mer på å begrense modellutvalget, og markedsføringsmessig ville det bety økt fokus på færre modeller. Også miljøet ville dratt litt på smilebåndet.

Men produsentene hører neppe på meg. Snart ryr det på med vårmodeller, høstmodeller og deretter juletremodeller. Apple drister seg nok snart utpå med sin iPhone 4, og dermed blir sikkert 3G-modellen faset ut og de sitter igjen med hele to modeller: iPhone 3GS og iPhone 4. Som sagt, akkurat det kan jeg like. Enkelt og greit utvalg!

 

Skipsfart – bidrar til forurensning, kan bidra til bedre miljø?

De fleste vet at et stort skip bruker mye drivstoff. Mange vet også at drivstoffet skipene benytter ikke er av den reneste typen. For noen dager siden kom jeg over et interessant kart hos Wired.com som viser GPS-registering av verdens skipstrafikk for et år:

Bildet viser et riktig vakkert mønster, hvor man helt klart ser at trafikken mellom USA og Europa dominerer, naturlig nok da dette er de rikeste landene i verden med det høyeste forbruket. Skipene frakter i all hovedsak varer, forbruksvarer. Og drivstoff, både for salg og for egen drift.

Så hvor mye forurenser store skip? Jeg søkte litt på verdensveven og fant blant meget annet følgende informasjon:

Kun 16 av verdens største transportskip forurenser like mye på et år som  alle bilene i verden

Det finnes 10.000-vis av skip i verden, alle er ikke av de største men så godt som alle forurenser. En vanlig drivstofftype på de store skipene er bunkersolje, dette er en halvraffinert tungolje. Ikke akkurat et rent drivstoff.

Følgende spørsmål dukker opp: kan man effektivisere denne trafikken? Utnyttes plassen ombord på skipene godt nok tur-retur? Kan skipene gå andre ruter, med annen hastighet og ikke minst med annet drivstoff? Kan VI gjøre noe med dette?

Svaret på det siste spørmålet er ja! Ved å redusere unødvendig forbruk vil man kunne bidra til at færre varer trengs og dermed mindre frakt. I følge dette faktaarket (PDF-fil) fra Fremtiden i våre hender økte nordmenns private forbruk med 67% fra 1990 til 2007.

Når det gjelder drivstofftyper som kan benyttes til skip forskes det og testes ut mange typer. Det er også eksempler på at det forsøkes å gå “tilbake i tid”, det vil si å benytte seil på de største skipene. Tanken er at skipet kun skal benytte motorene til produksjon av strøm og til drift når det for eksempel er vindstille eller skipet skal bevege seg i havner.

Les mer om dette spennende danske forskningsprosjektet hos Teknisk Ukeblad.

Den norske regjeringen ønsker å satse mer på skipstransport, de fokuserer også i den sammenheng på miljøperspektivene i en slik satsning. Les mer om det her. Norge er blant annet med i EU-prosjektet Marco Polo hvor Norge bidrar med 80 millioner NOK i perioden 2008-2013. Dette er et svært viktig prosjekt i miljøsammenheng, og vil kunne bidra til en langt mer effektiv transportløsning og transportsamarbeid sjøveien. Prosjektet ønsker også å få flyttet mer transport fra land til sjø.

Et prosjekt kjørt av Møreforsking heter NyFrakt. Dette ser på løsninger for å effektivisere transporten til sjøs.

Som du ser skjer det en utvikling av skipsfarten og transporten til sjøs, ikke bare for å flytte transport fra land til vann men også for å minske utslippene og effektivisere transporten. Vi får håpe at de store skipsfartsnasjonene og de rikeste landene (som også er de største forbrukerne) kommer til å bidra mer til forskningen men også til å sette i drift moderne, miljøeffektive løsninger som forskningen og utviklingen driver frem.

Visste du forresten at Norge er verdens 5. største skipsfartsnasjon, foran f.eks. USA? Vi var tidligere verdens 3. største. Så Norge har faktisk et ansvar for å bidra til mer miljøvennlig transport til havs.

 

Klarer du deg uten disse produktene? Stikkord: olje

Media og politikere har stort sett all fokus rettet mot olje/gass som drivstoff, brensel og ikke minst som forurensningskilde. Men du verden oljen brukes til så utrolig mye mer. Ja, mestparten (se lista under) forurenser til syvende og sist. Men akkurat det er ikke hovedpoenget mitt her.

Oljepenger. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

Når oljen tar slutt (for det gjør den en vakker dag, vi er allerede “over toppen”) er det en rekke produkter utenom bensin/diesel/fyringsolje/parafin som må erstattes. Et raskt søk på Internett ga meg følgende liste, lånt fra ANWR (in english, men det tåler vi!):

• Clothing Ink
• Heart Valves
• Crayons
• Parachutes
• Telephones
• Enamel
• Transparent tape
• Antiseptics
• Vacuum bottles
• Deodorant
• Pantyhose
• Rubbing Alcohol
• Carpets
• Epoxy paint
• Oil filters
• Upholstery
• Hearing Aids
• Car sound insulation
• Cassettes
• Motorcycle helmets
• Pillows
• Shower doors
• Shoes
• Refrigerator linings
• Electrical tape
• Safety glass
• Awnings
• Salad bowl
• Rubber cement
• Nylon rope
• Ice buckets
• Fertilizers
• Hair coloring
• Toilet seats
• Denture adhesive
• Loudspeakers
• Movie film
• Fishing boots
• Candles
• Water pipes
• Car enamel
• Shower curtains
• Credit cards
• Aspirin
• Golf balls
• Detergents
• Sunglasses
• Glue
• Fishing rods
• Linoleum
• Plastic wood
• Soft contact lenses
• Trash bags
• Hand lotion
• Shampoo
• Shaving cream
• Footballs
• Paint brushes
• Balloons
• Fan belts
• Umbrellas
• Paint Rollers
• Luggage
• Antifreeze
• Model cars
• Floor wax
• Sports car bodies
• Tires
• Dishwashing liquids
• Unbreakable dishes
• Toothbrushes
• Toothpaste
• Combs
• Tents
• Hair curlers
• Lipstick
• Ice cube trays
• Electric blankets
• Tennis rackets
• Drinking cups
• House paint
• Rollerskates wheels
• Guitar strings
• Ammonia
• Eyeglasses
• Ice chests
• Life jackets
• TV cabinets
• Car battery cases
• Insect repellent
• Refrigerants
• Typewriter ribbons
• Cold cream
• Glycerin
• Plywood adhesive
• Cameras
• Anesthetics
• Artificial turf
• Artificial Limbs
• Bandages
• Dentures
• Mops
• Beach Umbrellas
• Ballpoint pens
• Boats
• Nail polish
• Golf bags
• Caulking
• Tape recorders
• Curtains
• Vitamin capsules
• Dashboards
• Putty
• Percolators
• Skis
• Insecticides
• Fishing lures
• Perfumes
• Shoe polish
• Petroleum jelly
• Faucet washers
• Food preservatives
• Antihistamines
• Cortisone
• Dyes
• LP records
• Solvents
• Roofing

Puuh! En utrolig liste som inneholder en del utdaterte produkter (kassetter og LP’er) og en del produkter jeg ikke vet hva er. Og listen er sikkert ikke komplett. Men du skjønner tegninga; det er en hel del produkter som er svært sentrale i vårt daglige virke, produkter laget helt eller delvis av petroleum. Produkter vi er avhengige av. Ta dem bort – hva gjør vi da?

I og med at vi vet at oljen tar slutt, så må vi jo klare å sette i gang produktutvikling? Statens Pensjonsfond – Utland la nettopp frem et utmerket resultat. Kort fortalt, det flyter penger. En del av disse må brukes på innovasjon – produktutvikling – forskning. Det må satses nå!

For de som lurer på hvilke produkter som må utvikles – se lista over. Masse gode idéer!

 

En plastpose med gigabytes…

I utgangspunktet skulle dette være et kjapt blogginnlegg med et godt tips om hvordan du raskt kan frigjøre en brukbar mengde diskplass på den Vista-baserte PC’en din. Men så ballet det på seg. Trøsten får være at tipset fortsatt er her, og at det er godt!

I disse teknotider hvor lagringsplass snart er det siste en legger vekt på ved kjøp av datamaskin (fordi alle datamaskiner leveres med et rikelig antall GB uansett), hvor 1 GB lagringsplass koster omtrent det samme som en plastpose på Rema (ja, det stemmer!), og ikke minst at vi har fått denne ubestemmelige Skyen (Cloud Computing) der ute på Internett hvor man også kan lagre ufattelige mengder GB for en svært rimelig penge, ja, da er det egentlig ikke på sin plass å minne på om at man kan rydde litt på PC’en. Jeg kan vel nesten konkludere med at dette blogginnlegget er overflødig. Men.

For oss som liker å ha et visst system på sakene og litt ledig plass i syskrinet så er det en selvfølge å rydde litt. Og her kommer miljøtenkningen også inn. Fordi med den eksepsjonelle hastigheten datalagringsbehovet øker med verden over (les gjerne mitt blogginnlegg om datasentraler til Norge), så kan vi alle bidra litt for å dempe lagringsbehovet og dermed dempe energibehovet til slike enorme datasentraler. Og kanskje redusere behovet du har for de to, tre ekstra eksterne USB-harddiskene til kanskje bare én? Litt miljø spart på skrivebordet også!

Seagate Extreme 1.5 TB, bilde fra komplett.no

Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at oppryddingsprosessen beskrevet her gjelder for Windows Vista.

Før du foretar opprydding på harddisken er det jo moro å se hvor mye plass man til slutt har klart å frigjøre. Dette gjør du enkelt ved å åpne Datamaskin og ser hvor mye ledig plass det er på den aktuelle disken FØR du rydder opp, deretter gjøre det samme ETTER at du har ryddet opp. Differansen er plutselig ikkeeksisterende bits&bytes. Akkurat som lyset som blir borte når du slår av taklampa. Eller noe sånt. Anyway.

Kan jo også nevne at en slik opprydding som jeg beskriver her gjør du av fri vilje og på eget ansvar. Det er uansett alltid lurt å ta en kopi av viktige dokumenter, bilder og andre filer før man gjør en opprydding.

Den enkleste måten å frigjøre harddiskplass i Vista er ved å åpne Datamaskin, høyreklikke på aktuelle disk (f.eks. C:), velge Egenskaper og deretter velge Diskopprydding. Du vil få opp en dialogboks som spør om du vil rydde opp i Bare mine filer eller Filer fra alle brukere på denne datamaskinen. Velg det som passer for deg.
PC’en vil jobbe litt, deretter får du opp menyen Generelt og der en liste over filer som kan slettes, du kan fjerne avmerkningen for de du ikke vil slette eller markere de du vil slette. Enkelt og greit. Mange av disse filene er f.eks. loggfiler og temporære filer. På denne måten kan du få frigitt svært mange MB, kanskje noen GB. Alt ettersom.

Man kan gå grundig til verks!

Men så var det det gode tipset som kanskje ikke alle kjenner til. Ved siden av flippen Diskopprydding er det en flipp som heter Flere alternativer. I denne menyen kan du fjerne programmer som du ikke lengre vil ha, men det er det neste punktet som er mest interessant. Nemlig Systemgjenoppretting og skyggekopier.

Når du installerer et nytt program eller f.eks. foretar oppdateringer ved hjelp av Windows Update så vil Windows i de fleste tilfeller opprette et gjenopprettingspunkt. Det er i grunnen ganske kjekt fordi du kan benytte et slikt gjenopprettingspunkt for å “angre”, altså gå et steg tilbake hvis noe gikk feil med installasjonen/oppdateringen.
Disse gjenopprettingspunktene er merket med dato/klokkeslett og i hvilken sammenheng de ble opprettet. Over tid vil det bygge seg opp mange slike gjenopprettingspunkter, og de eldste av disse har man sjelden bruk for. De kan man slette.

Så tilbake til menyen igjen, under punktet Systemgjenoppretting og skyggekopier har du ett enkelt valg: Rydd opp… Klikk på dette, så får du opp spørsmålet om Er du sikker på at du vil slette alle untatt det siste gjenopprettingspunktet? Her er det bare å klikke på Slett. Ikke så mye som skjer bortsett fra at PC’en jobber litt. De gamle gjenoppretingspunktene er borte, kun det siste er igjen. Så er du tilbake i forrige meny, der er det bare å klikke OK. Da får du spørsmål om Er du sikker på at du vil slette alle filene? (dette er de filene du markerte av i menyen Generelt tidligere). Klikk OK.

Du har nå gjort en brukbar opprydding på din Vista-baserte PC. Noen 100 MB har du garantert ryddet bort, har du en PC som har surret og gått i noen måneder eller år (uten å ha foretatt opprydding) så kan det være snakk om ganske mange 10-talls GB som du har klart å kvitte deg med.

Det er heller ingen ting i veien for at du avinstallerer programmer du ikke bruker. Bruk enten menyvalget som ble nevt rett over her, eller du kan se i Kontrollpanel hvor du har du et valg som heter Programmer og funksjoner. Der inne vises en oversikt over alle programmene som er installert på PC’en, disse kan avinstalleres. Klikk på det aktuelle programmet du ønsker å fjerne, deretter på Avinstaller. En god del ledig diskplass til!

Dermed kan du kanskje utsette kjøpet av en ekstra ekstern harddisk, eller utsette utvidelsen av lagringskapasiteten hos den Internett-baserte lagringsleverandøren du evt. har.

Neste gang du er i butikken husker du sikkert at en plastpose ikke koster mer enn 1 GB lagringsplass. Eller var det omvendt? Et redusert forbruk av begge hjelper miljøet. Noen MB her og noen GB der blir fort noen TB. Hver eneste harddisk i verden bruker strøm, de blir også produsert ved hjelp av strøm. Når de er utrangert havner de på fyllinga. Ikke-nedbrytbart-søppel. Noen plastposer her og noen plastposer der blir fort en miljøbelastning. Når de er utrangert havner de også på fyllinga. Saaaakte-nedbrytbart-søppel.

Det geniale med å slette bytes er at de bare blir borte. I løse lufta! Du slipper å dra til miljøstasjonen med en plastpose full av gigabytes…

Foto: Knut Martin Løken, NRK

 

Miljø: styr gatelysene med mobilen!

En enkel og genial oppfinnelse som BBC World News omtaler her. I landsbyen Dörentrup i Tyskland har de satt oppfinnelsen i drift. Gatelysene slås av kl 21 om kvelden. Men beboerne har registrert sitt mobilnummer i et sentralt register, dermed kan de ringe et bestemt nummer og oppgi koden for den bestemte gaten (kode står på en internettside i tillegg til på lysstolpene), og vips! så blir lysene i akkurat den gata slått på. Genialt! Enkelt.

Jeg husker fra min barndom at vi også slo av gatelysene, men skal ikke bastant påstå at det var for å spare miljøet Vi lyste enkelt og greit med lommelykta på sensoren for gatelysene, så ble det mørkt noen minutter. Moro!

Denne oppfinnelsen må jo kunne adopteres til Norge?