EU’s datalagringsdirektiv? Vi overv√•kes allerede…

Jeg mener det er naivt √• tro at v√•r aktivitet p√• Internett ikke overv√•kes og lagres allerede. Det er¬†flere grunner til det, to av dem her: den ene har jeg beskrevet i mitt tidligere blogginnlegg “Metoder for nettoverv√•kning og nettsensur” der jeg blant annet g√•r inn p√• USAs overv√•kning av datatrafikk spesielt etter 11/9. Den andre er svenskenes FRA-lov, som gj√łr at data- og telefonitrafikk kan overv√•kes i Sverige. Mye av norsk datatrafikk “passerer” servere b√•de i Sverige og USA.

Det foreg√•r n√• et bloggopprop mot EU’s datalagringsdirektiv som jeg ogs√• deltar p√• via et innlegg p√• min blogg her.¬†Datalagringsdirektivet er viktig √• holde fokus p√•, noe ogs√• journalist Andreas Wiese er inne p√• i artikkelen “V√•r tapte frihet” p√• dagbladet.no 28.07.09. Wiese skriver innledningsvis Du, jeg og alle nordmenn vil n√• bli ofre for totalit√¶r overv√•kning”. Joda, men jeg mener alts√• at det er naivt √• tro at vi ikke allerede er overv√•ket. Data lagres nok s√• lenge det er n√łdvendig. S√• vi blir ikke ofre for overv√•kning, vi er det.

Norge har f.eks. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten. Disse har viktige oppgaver i forbindelse med rikets sikkerhet. Men skal de spore opplysninger så må nesten overvåkning til, og da spesielt av Internett.

En person som kaller seg BillyQuiz kommenterer andre svar til nevnte Wieses innlegg¬†( i innleggets kommentarfelt) med blant annet f√łlgende:¬†The statement “if you’ve got nothing to hide then you’ve got nothing to fear” is a false dichotomy. It assumes that there are only two positions when there’s a whole spectrum of them.” Det er et meget godt poeng.

Det er viktig √• ha fokus p√• datalagringsdirektivet, det er ogs√• viktig at de poltiske partiene og Regjeringen tar standpunkt til det. Men samtidig m√• man v√¶re klar over at det ikke kommer til √• bety overv√•kningen starter f√łrst¬†hvis/n√•r datalagringsdirektivet er satt i verk. Jeg tror at overv√•kningen og datalagringen¬†p√•g√•r n√•. Enten vi vil eller ei.

Share

En plastpose med gigabytes…

I utgangspunktet skulle dette v√¶re et kjapt blogginnlegg med et godt tips om hvordan du raskt kan frigj√łre en brukbar mengde diskplass p√• den Vista-baserte PC’en din. Men s√• ballet det p√• seg. Tr√łsten f√•r v√¶re at tipset fortsatt er her, og at det er godt!

I disse teknotider hvor lagringsplass snart er det siste en legger vekt p√• ved kj√łp av datamaskin (fordi alle datamaskiner leveres med et rikelig antall GB uansett), hvor 1 GB lagringsplass koster omtrent det samme som en plastpose p√• Rema (ja, det stemmer!), og ikke minst at vi har f√•tt denne ubestemmelige Skyen (Cloud Computing)¬†der ute p√• Internett hvor man ogs√• kan lagre ufattelige mengder GB for en sv√¶rt rimelig penge, ja, da er det egentlig ikke p√• sin plass √• minne p√• om at man kan rydde litt p√• PC’en. Jeg kan vel nesten konkludere med at dette blogginnlegget er overfl√łdig. Men.

For oss som liker √• ha et visst system p√• sakene og litt ledig plass i syskrinet s√• er det en selvf√łlge √• rydde litt. Og her kommer milj√łtenkningen ogs√• inn. Fordi med den eksepsjonelle hastigheten datalagringsbehovet √łker med verden over (les gjerne mitt blogginnlegg om datasentraler til Norge), s√• kan vi alle bidra litt for √• dempe lagringsbehovet og dermed dempe energibehovet¬†til¬†slike enorme datasentraler. Og kanskje redusere behovet du har for de to, tre ekstra eksterne USB-harddiskene til kanskje bare √©n? Litt milj√ł spart p√• skrivebordet ogs√•!

Bilde fra komplett.no

Seagate Extreme 1.5 TB, bilde fra komplett.no

Jeg gj√łr for ordens skyld oppmerksom p√• at oppryddingsprosessen beskrevet her¬†gjelder for Windows Vista.

F√łr du foretar opprydding p√• harddisken er det jo moro √• se hvor mye plass man til slutt har klart √• frigj√łre. Dette gj√łr du enkelt ved √• √•pne Datamaskin og ser hvor mye ledig plass det er p√• den aktuelle disken F√ėR du rydder opp, deretter gj√łre det samme ETTER at du har ryddet opp. Differansen er plutselig ikkeeksisterende bits&bytes. Akkurat som lyset som blir borte¬†n√•r du sl√•r av taklampa. Eller noe s√•nt. Anyway.

Kan jo ogs√• nevne at en slik opprydding som jeg beskriver her gj√łr du av fri vilje ūüėČ og p√• eget ansvar. Det er uansett alltid lurt √• ta en kopi av viktige dokumenter, bilder og andre filer f√łr man gj√łr en opprydding.

Den enkleste m√•ten¬†√• frigj√łre harddiskplass i Vista er ved √• √•pne Datamaskin, h√łyreklikke p√• aktuelle disk (f.eks. C:), velge Egenskaper og deretter velge Diskopprydding. Du vil f√• opp en dialogboks som sp√łr om du vil rydde opp i Bare mine filer eller Filer fra alle brukere p√• denne datamaskinen. Velg det som passer for deg.
PC’en vil jobbe litt, deretter f√•r du opp¬†menyen Generelt og der¬†en liste over filer som kan slettes, du kan fjerne avmerkningen for de du ikke vil slette eller markere de du vil slette. Enkelt og greit. Mange av disse filene er f.eks. loggfiler og tempor√¶re filer. P√• denne m√•ten kan du f√• frigitt sv√¶rt mange MB, kanskje noen GB. Alt ettersom.

Man kan gå grundig til verks!

Man kan gå grundig til verks!

Men så var det det gode tipset som kanskje ikke alle kjenner til. Ved siden av flippen Diskopprydding er det en flipp som heter Flere alternativer. I denne menyen kan du fjerne programmer som du ikke lengre vil ha, men det er det neste punktet som er mest interessant. Nemlig Systemgjenoppretting og skyggekopier.

N√•r du installerer et nytt program eller f.eks. foretar oppdateringer ved hjelp av Windows Update s√• vil Windows i de fleste tilfeller opprette et gjenopprettingspunkt. Det er i grunnen ganske kjekt fordi du kan benytte et slikt gjenopprettingspunkt for √• “angre”, alts√• g√• et steg tilbake hvis noe gikk feil med installasjonen/oppdateringen.
Disse gjenopprettingspunktene er merket med dato/klokkeslett og i hvilken sammenheng de ble opprettet. Over tid vil det bygge seg opp mange slike gjenopprettingspunkter, og de eldste av disse har man sjelden bruk for. De kan man slette.

S√• tilbake til menyen igjen, under punktet Systemgjenoppretting og skyggekopier har du ett enkelt valg: Rydd opp… Klikk p√• dette, s√• f√•r du opp sp√łrsm√•let om Er du sikker p√• at du vil slette alle untatt det siste gjenopprettingspunktet? Her er det bare √• klikke p√• Slett. Ikke s√• mye som skjer bortsett fra at PC’en jobber litt. De gamle gjenoppretingspunktene er borte, kun det siste er igjen. S√• er du tilbake i forrige meny, der er det bare √• klikke OK. Da f√•r du sp√łrsm√•l om Er du sikker p√• at du vil slette alle filene? (dette er de filene du markerte av i menyen Generelt tidligere). Klikk OK.

Du har nå gjort en brukbar opprydding på din Vista-baserte PC. Noen 100 MB har du garantert ryddet bort, har du en PC som har surret og gått i noen måneder eller år (uten å ha foretatt opprydding) så kan det være snakk om ganske mange 10-talls GB som du har klart å kvitte deg med.

Det er heller ingen ting i veien for at du avinstallerer programmer du ikke bruker.¬†Bruk enten menyvalget som ble nevt rett over her, eller du kan se¬†i Kontrollpanel hvor du har du et valg som heter Programmer og funksjoner. Der inne vises en oversikt over alle programmene som er installert p√• PC’en, disse kan avinstalleres. Klikk p√• det aktuelle programmet du √łnsker √• fjerne, deretter p√• Avinstaller.¬†En god del ledig diskplass til!

Dermed kan du kanskje utsette kj√łpet av en ekstra ekstern harddisk, eller utsette utvidelsen av¬†lagringskapasiteten hos den Internett-baserte lagringsleverand√łren du evt. har.

Neste gang du er¬†i butikken husker du sikkert at en plastpose ikke koster mer enn 1 GB lagringsplass. Eller var det omvendt? ūüėČ Et redusert forbruk av begge hjelper milj√łet. Noen MB her og noen GB der blir fort noen TB. Hver eneste harddisk i verden bruker str√łm, de blir ogs√• produsert ved hjelp av str√łm. N√•r de er utrangert havner de p√• fyllinga. Ikke-nedbrytbart-s√łppel. Noen plastposer her og noen plastposer der blir fort en milj√łbelastning. N√•r de er utrangert havner de ogs√• p√• fyllinga. Saaaakte-nedbrytbart-s√łppel.

Det geniale med √• slette bytes er at de bare blir borte. I l√łse lufta! Du slipper √• dra til milj√łstasjonen med en plastpose full av gigabytes…

Foto: Knut Martin L√łken, NRK

Foto: Knut Martin L√łken, NRK

Share

Politiske partier m√• ta standpunkt til EUs datalagringsdirektiv f√łr valget!

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som p√•legger tele- og nettselskap √• lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to √•r, vil nordmenns personvern bli krenket p√• det groveste. Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har ikke alle de norsk partiene offisielt tatt stilling til om direktivet skal gj√łres til norsk lov eller ikke. Gjennom E√ėS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri f√łr blitt brukt, men s√• har man heller aldri st√•tt overfor et direktiv som representerer en s√• stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gj√łr.

Vi krever at samtlige politiske partier ‚Äď og ikke minst regjeringen ‚Äď sier ifra n√• f√łr valget om de vil gj√łre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. √Ö ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene p√• Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre √•r, er det samme som stilltiende aksept.¬†Partiene m√• ta stilling n√• til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med p√• kampanjen ved √• bruke denne teksten eller en variant av den p√• egen nettside. Du kan ogs√• st√łtte saken ved √• spre budskapet p√• twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan ogs√• snakke med folk du m√łter p√• jobben, hjemme, p√• kaf√© og i ferien. Du b√łr ogs√• signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og st√łtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil l√¶re mer kan du starte med √• lese artikkelen Alle nordmenn skal overv√•kes p√• Dagbladet.no. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett E√ėS.

Creative Commons License

‚ÄúRegjeringen m√• ta stilling n√• ‚Äď si nei til datalagringsdirektivet!‚ÄĚ er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gj√łre endringer) p√• egne sider, s√• lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til Carl Christians orginale bloggpost. Du finner denne teksten, inkludert HTML-koden for linker og bilde, her (OBS: V√¶r oppmerksom p√• at den siden er en wiki som alle kan endre. Husk √• forh√•ndsvise bloggposten din og teste om alle linker er riktige f√łr du publiserer).

Share

Metoder for nettsensur og nettoverv√•kning

Senest¬†p√• dagens dagbladet.no kan vi lese: “Slik skal Kina og Iran stanse Twitter, YouTube og Facebook“. Saken handler om hvordan Kina og Iran fors√łker √• sensurere og delvis sperre tilgangen til enkelte tjenester p√• Internett.

Saken nevner ogs√• Kinas nye superfilter for Internett kalt “Green Dam Youth Escort“. Dette filteret skal inneholde funksjoner kjent fra “Deep Packet Inspection”. Kina skulle sette i gang “Green Dam Youth Escort” 1. juli i √•r, men har blitt forsinket. Det er snakk om en overv√•kningsprogramvare som skal preinstalleres p√• alle nye datamaskiner som selges i Kina, og som blant annet skal filtrere vekk pornografi. Men det blir hevdet at et slikt filter ogs√• kan benyttes til overv√•king, selv om Kina avviser dette. Kina hevder ogs√• at PC-brukerne selv kan velge om de vil at filteret skal installeres.

Det jeg finner interessant er valget av strategi fra de forskjellige nasjoner. Nå skal jeg raskt nevne at jeg overhodet ikke kjenner til noen av disse landenes overvåknings- og sensurstrategier for Internett, men en del kan man jo lese og tenke seg til.

Kina og Iran har f√•tt mye oppmerksomhet i media de siste ukene, og det med rette. De har tildels effektivt klart √• stoppe publisering p√• Internett fra folket, men enkelte har via omveier klart √• sende sine tweets og e-poster¬†eller lastet opp sine mobilvideoer p√• YouTube. Dette har f√•tt sv√¶rt mye oppmerksomhet rundt om i verden, og blir i all hovedsak sett p√• som sensur og frar√łving av grunnleggende menneskerettigheter. Jeg har for√łvrig i mitt forrige blogginnlegg v√¶rt innom dette med Twitter og andre sosiale medier i konfliktsoner; sv√¶rt mange har ikke tilgang til¬†Internett eller mobiltelefon i utgangspunktet,¬†de f√¶rreste blir h√łrt.

Strategien til Kina og Iran er √•penlys og lett gjennomskuelig, jfr all oppmerksomhet og motstand den f√•r. En annen strategi de kunne valgt er den USA (og muligens en del andre ressurssterke land) benytter. USA har i sv√¶rt mange √•r overv√•ket kommunikasjon. I utgangspunktet kommunikasjon mellom brukere i USA, men ogs√• mellom brukere i USA og resten av verden. En n√łkkelrolle i dette arbeidet har The National Security Agency (NSA), som tidlig iverksatte overv√•kning. Et etterhvert kjent prosjekt er det s√•kalte Project Shamrock som sto for en effektiv overv√•kning under og etter 2. verdenskrig. Alle telegrammer sendt via de tre store operat√łrene ITT, RCA Global og Western Union ble kopiert over p√• mikrofilm og hentet til NSA’s hovedkvarter for analyse. Denne overv√•kningen ble f√łrst avdekket p√• midten av 70-tallet.

Etter 11. september 2001 hadde USA et sterkt behov for informasjon, de fryktet¬†flere angrep og f√łlte at de ikke hadde god nok oversikt. De skal riktignok ha hatt info f√łr 11/9 om at det skulle skje et st√łrre angrep, men den ble ikke trodd/forst√•tt. Om dette er det skrevet mangt og mye, fakta og feil.

At det er snakk om en enorm mengde kommunikasjon i og mellom land vet vi alle. I USA gjorde amerikanske statsborgere i 2001 1.2 milliarder vanlige telefonsamtaler og 800 millioner mobiltelefonsamtaler. Pr. dag. E-poster √łkte med 1.000 millarder stk pr. √•r siden 2000. Med andre ord en heftig √• jobb √• overv√•ke slik trafikk, enda mer √• finne “korrekt” informasjon og evt. reagere p√• den.

USA hadde¬†i √•r 2001¬†noen av verden st√łrste telekommunikasjonsfirmaer (f.eks. Global Crossing, Worldcom MCI og AT&T), disse firmaene og andre¬†har store “teleswitcher” som sv√¶rt mye telefon- og datatrafikk kanaliseres gjennom. Data- og telefonitrafikk er imidlertid ikke begrenset innenfor et land. En e-post fra en bruker i et land til en bruker i et annet land passerer gjerne switcher i flere andre land. Dermed vil en overv√•king av slik trafikk i f.eks. USA ber√łre flere enn amerikanske statsborgere.

Dette passet sikkert NSA godt rett etter 11/9, da de hadde et sterkt behov for √łket overv√•kning ogs√• av personer utenlands. De utviklet avanserte s√łkemotorer som fant de “rette” frasene i all tele- og datatrafikken de hadde oversikt over. De √łnsket √• benytte denne avlyttingen til √• jakte p√• kjente terrorister¬†og potensielle terrorister, deres supportere og de som finansierte dem. S√• i oktober 2001 signerte president Bush en ordre som ga NSA¬†med hjelp av¬†telekomselskapene lov til √• (fortsette) overv√•ke all data- og telefonitrafikk. De benyttet/benytter blant andre den tidligere nevnte teknikken Deep Packet Inspection som du kan lese mer om ved¬†√• klikke p√• linken. Er et eget avsnitt om DPI og USA der.

Etter 11/9 startet ogs√• USA en grundig overv√•kning av finansielle transaksjoner med god hjelp av First Data og Western Union. Sistnevnte har en lang historie¬†n√•r det¬†gjelder kommunikasjon og transaksjoner, de hadde¬†oppe √• g√• den f√łrste transkontinentale telegraflinjen¬†helt tilbake¬†i 1861. Og fortsatt benyttes Western Union til pengeoverf√łringer i mange land som ikke har et like velutviklet bankvesen som f.eks. Europa og USA.

Kanskje jeg skulle komme til poenget snart! Joda, du har sikkert skj√łnt hva jeg vil frem til; det er to m√•ter man kan overv√•ke/sensurere Internett og annen kommunikasjon p√•:
Р Kina/Iran-måten: åpenlyst sperre tilgangen til mye brukte tjenester på Internett, evt. sperre helt av alt
USA-måten: la ting flyte fritt på Internett og heller samle inn og analysere stort sett alt hva som blir skrevet og sagt

Ingen av disse metodene er verken tale- og trykkefrihet eller demokratisk. De er, for √• bruke et slitt uttrykk: Big Brother. Eller kanskje mer likestillingsvennlig og korrekt: Big Brothers and Sisters. De overv√•ker oss. Om vi er gr√łnn i ansiktet eller ei. Fordelen for “oss i Vesten” er imidlertid at vi har s√• godt som uavbrutt tilgang til Internett og kan skrive hva vi vil. S√• f√•r vi evt. heller ta “st√łyten” etterp√•. Sp√łrsm√•let er jo ogs√• om denne uavbrutte tilgangen til Internett vil vedvare om vi en gang i verden f√•r oppleve en konflikt her p√• berget…

Oppdatert 10.07.09:
I kveld tikket f√łlgende tweet inn fra CNN Breaking News p√• Twitter: “Domestic surveillance program began soon after 9/11, intelligence agencies say” http://bit.ly/153ofQ. Den opprinnelige (ikke forkortede) linken til nyheten finner du her.

Share

Norge som vert for datasentraler

Leser i Aftenposten i dag at storheter som Google, Microsoft og IBM er på utkikk etter steder hvor de kan etablere store datasentraler.

Disse gigantene har allerede flere store datasentraler rundt om i verden, og det finnes i tillegg akt√łrer som f.eks. Amazon som leverer dataprosessering og datalagring til kjente web 2.0 tjenester som f.eks. Twitter. Men det utrolige er at “datamengden i verden √łker raskt og dramatisk, det antas at den dobles omtrent hver 18. m√•ned“! Enorme mengder og enorme behov med andre ord!

S√• hva ettersp√łr disse store datafirmaene? Jo, Microsoft har f.eks. en liste med 35 kriterier, bl.a.: “n√¶rhet til energikilder, bredb√•ndsnett, fagl√¶rt arbeidskraft, lave str√łmpriser, gunstige skatteforhold og stabile forhold for√łvrig” (sitat fra artikkelen som ogs√• st√•r i E24.no)

Her b√łr absolutt Norge kjenne sin bes√łkelsestid! Vi har alt de ettersp√łr, bl.a. ledige fjellhaller, masse kraft, forholdsvis kaldt klima, stabilt geologisk, politisk. Norge produserer ren energi, det er sv√¶rt viktig kontra de landene som tilbyr str√łm produsert av kullkraftverk. Dette er en viktig milj√łsak nettopp fordi veksten er s√• enorm p√• dette omr√•det, en dobling av behovet hver 18. m√•ned. Disse store leverand√łrene kommer til √• fortsette √• vekse, dermed m√• Norge p√• banen og tilby milj√łvennlige datasentraler. Str√łm fra vannkraft og kj√łling fra sj√łvann er noe vi har i store mengder.

Norge hadde f√łr i tiden flere datasentraler, fra slutten av 60-tallet og frem til rundt 1990 kj√łrte disse sentrale dataoppgaver for blant andre norske banker. De hadde s√•kalte stormaskiner som prosesserte, gjerne av merket IBM. Men etterhvert ble disse sentralene fusjonert/sentralisert eller lagt ned. Akt√łrer p√• den tiden var blant andre IDA, Kommunedata, Troms√ł Datasentral. Likheten med dagens Cloud Computing er i grunnen sl√•ende, rent bortsett fra at Internett knapt var p√•tenkt. F.eks. var bankene knyttet via linjer til datasentralene, og de bankansatte jobbet p√• terminaler. Dataprosesseringen foregikk p√• sentralenes stormaskiner/servere, kontoutskrifter og slikt ble ogs√• produsert p√• sentralene.
S√• ble trenden¬†at alle bedrifter skulle ha egne servere, eget driftspersonell med mer, dermed ble datasentral-behovet mindre. I tillegg ble det sett p√• som en fordel at sentralene ble sl√•tt sammen til st√łrre enheter og helst plassert sentralt i landet.

Det var litt historie. Har selv jobbet på en slik datasentral, det var en spennende og interessant tid!

S√• tilbake til saken, Norge som vert for datasentraler. Jeg mener dette er en enest√•ende mulighet √• feste Norge p√• data- og milj√łkartet i verden. Det fine er at IKT-Norge¬†nylig leverte rapporten ¬ęSky og fjordane¬Ľ, om mulighetene Norge har til √• trekke til seg datasentre, til fornyingsminister Heidi Grande R√łys.

Jeg håper Regjeringen tar dette på alvor og satser hardt på å få slike datasentraler til Norge. Gi dem gunstige kraftpriser og gode skattevilkår. Det vil betale seg kraftig tilbake!

Share

Sosiale medier i konfliktomr√•der

Det er vel liten tvil om at sosiale medier som f.eks. Twitter vil bli/blir benyttet grundig til propagandaform√•l. Vet vi med sikkerhet sannhetsgehalten i alle tweetene fra Iran i forbindelse med valget og etterd√łnningene? Hovedmengden er sannsynligvis sann og korrekt, men blant de mange er det nok ogs√• ukorrekte opplysninger.

Man skal¬†ogs√• v√¶re klar over at i mange (de fleste) konflikter blir ikke de “svakeste” h√łrt. Ta Iran, de har ikke samme Twitter/Facebook/YouTube-brukertetthet som Europa/USA. En forholdsvis stor gruppe har verken mobil eller PC. Med den tunge vekten media n√• gir sosiale medier i stort sett alle store nyhetssaker er det dessverre mange som ikke blir h√łrt eller sett.

P√• den andre siden er det ogs√•¬†folk som blir h√łrt/sett, via f.eks. mobilvideo og twitpics. Man skal¬†dog v√¶re klar over at kamerakvinnen/mannen kan v√¶re hvem som helst med ukjent agenda som gir sin (eller sin oppdragsgiver) vinkling av saken.¬†Men oftest er de jenta eller gutten i gata som gir et usensurert innblikk i hva folket opplever.

Det er naturligvis ingen tvil om at sosiale medier i nyhetsdekning har kommet for √• bli, og at de har radikalt endret nyhetsstr√łmmen. P√• godt og vondt.

Share