EU’s datalagringsdirektiv? Vi overvåkes allerede…

Jeg mener det er naivt å tro at vår aktivitet på Internett ikke overvåkes og lagres allerede. Det er flere grunner til det, to av dem her: den ene har jeg beskrevet i mitt tidligere blogginnlegg “Metoder for nettovervåkning og nettsensur” der jeg blant annet går inn på USAs overvåkning av datatrafikk spesielt etter 11/9. Den andre er svenskenes FRA-lov, som gjør at data- og telefonitrafikk kan overvåkes i Sverige. Mye av norsk datatrafikk “passerer” servere både i Sverige og USA.

Det foregår nå et bloggopprop mot EU’s datalagringsdirektiv som jeg også deltar på via et innlegg på min blogg her. Datalagringsdirektivet er viktig å holde fokus på, noe også journalist Andreas Wiese er inne på i artikkelen “Vår tapte frihet” på dagbladet.no 28.07.09. Wiese skriver innledningsvis Du, jeg og alle nordmenn vil nå bli ofre for totalitær overvåkning”. Joda, men jeg mener altså at det er naivt å tro at vi ikke allerede er overvåket. Data lagres nok så lenge det er nødvendig. Så vi blir ikke ofre for overvåkning, vi er det.

Norge har f.eks. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten. Disse har viktige oppgaver i forbindelse med rikets sikkerhet. Men skal de spore opplysninger så må nesten overvåkning til, og da spesielt av Internett.

En person som kaller seg BillyQuiz kommenterer andre svar til nevnte Wieses innlegg ( i innleggets kommentarfelt) med blant annet følgende: The statement “if you’ve got nothing to hide then you’ve got nothing to fear” is a false dichotomy. It assumes that there are only two positions when there’s a whole spectrum of them.” Det er et meget godt poeng.

Det er viktig å ha fokus på datalagringsdirektivet, det er også viktig at de poltiske partiene og Regjeringen tar standpunkt til det. Men samtidig må man være klar over at det ikke kommer til å bety overvåkningen starter først hvis/når datalagringsdirektivet er satt i verk. Jeg tror at overvåkningen og datalagringen pågår nå. Enten vi vil eller ei.

Share

En plastpose med gigabytes…

I utgangspunktet skulle dette være et kjapt blogginnlegg med et godt tips om hvordan du raskt kan frigjøre en brukbar mengde diskplass på den Vista-baserte PC’en din. Men så ballet det på seg. Trøsten får være at tipset fortsatt er her, og at det er godt!

I disse teknotider hvor lagringsplass snart er det siste en legger vekt på ved kjøp av datamaskin (fordi alle datamaskiner leveres med et rikelig antall GB uansett), hvor 1 GB lagringsplass koster omtrent det samme som en plastpose på Rema (ja, det stemmer!), og ikke minst at vi har fått denne ubestemmelige Skyen (Cloud Computing) der ute på Internett hvor man også kan lagre ufattelige mengder GB for en svært rimelig penge, ja, da er det egentlig ikke på sin plass å minne på om at man kan rydde litt på PC’en. Jeg kan vel nesten konkludere med at dette blogginnlegget er overflødig. Men.

For oss som liker å ha et visst system på sakene og litt ledig plass i syskrinet så er det en selvfølge å rydde litt. Og her kommer miljøtenkningen også inn. Fordi med den eksepsjonelle hastigheten datalagringsbehovet øker med verden over (les gjerne mitt blogginnlegg om datasentraler til Norge), så kan vi alle bidra litt for å dempe lagringsbehovet og dermed dempe energibehovet til slike enorme datasentraler. Og kanskje redusere behovet du har for de to, tre ekstra eksterne USB-harddiskene til kanskje bare én? Litt miljø spart på skrivebordet også!

Bilde fra komplett.no

Seagate Extreme 1.5 TB, bilde fra komplett.no

Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at oppryddingsprosessen beskrevet her gjelder for Windows Vista.

Før du foretar opprydding på harddisken er det jo moro å se hvor mye plass man til slutt har klart å frigjøre. Dette gjør du enkelt ved å åpne Datamaskin og ser hvor mye ledig plass det er på den aktuelle disken FØR du rydder opp, deretter gjøre det samme ETTER at du har ryddet opp. Differansen er plutselig ikkeeksisterende bits&bytes. Akkurat som lyset som blir borte når du slår av taklampa. Eller noe sånt. Anyway.

Kan jo også nevne at en slik opprydding som jeg beskriver her gjør du av fri vilje 😉 og på eget ansvar. Det er uansett alltid lurt å ta en kopi av viktige dokumenter, bilder og andre filer før man gjør en opprydding.

Den enkleste måten å frigjøre harddiskplass i Vista er ved å åpne Datamaskin, høyreklikke på aktuelle disk (f.eks. C:), velge Egenskaper og deretter velge Diskopprydding. Du vil få opp en dialogboks som spør om du vil rydde opp i Bare mine filer eller Filer fra alle brukere på denne datamaskinen. Velg det som passer for deg.
PC’en vil jobbe litt, deretter får du opp menyen Generelt og der en liste over filer som kan slettes, du kan fjerne avmerkningen for de du ikke vil slette eller markere de du vil slette. Enkelt og greit. Mange av disse filene er f.eks. loggfiler og temporære filer. På denne måten kan du få frigitt svært mange MB, kanskje noen GB. Alt ettersom.

Man kan gå grundig til verks!

Man kan gå grundig til verks!

Men så var det det gode tipset som kanskje ikke alle kjenner til. Ved siden av flippen Diskopprydding er det en flipp som heter Flere alternativer. I denne menyen kan du fjerne programmer som du ikke lengre vil ha, men det er det neste punktet som er mest interessant. Nemlig Systemgjenoppretting og skyggekopier.

Når du installerer et nytt program eller f.eks. foretar oppdateringer ved hjelp av Windows Update så vil Windows i de fleste tilfeller opprette et gjenopprettingspunkt. Det er i grunnen ganske kjekt fordi du kan benytte et slikt gjenopprettingspunkt for å “angre”, altså gå et steg tilbake hvis noe gikk feil med installasjonen/oppdateringen.
Disse gjenopprettingspunktene er merket med dato/klokkeslett og i hvilken sammenheng de ble opprettet. Over tid vil det bygge seg opp mange slike gjenopprettingspunkter, og de eldste av disse har man sjelden bruk for. De kan man slette.

Så tilbake til menyen igjen, under punktet Systemgjenoppretting og skyggekopier har du ett enkelt valg: Rydd opp… Klikk på dette, så får du opp spørsmålet om Er du sikker på at du vil slette alle untatt det siste gjenopprettingspunktet? Her er det bare å klikke på Slett. Ikke så mye som skjer bortsett fra at PC’en jobber litt. De gamle gjenoppretingspunktene er borte, kun det siste er igjen. Så er du tilbake i forrige meny, der er det bare å klikke OK. Da får du spørsmål om Er du sikker på at du vil slette alle filene? (dette er de filene du markerte av i menyen Generelt tidligere). Klikk OK.

Du har nå gjort en brukbar opprydding på din Vista-baserte PC. Noen 100 MB har du garantert ryddet bort, har du en PC som har surret og gått i noen måneder eller år (uten å ha foretatt opprydding) så kan det være snakk om ganske mange 10-talls GB som du har klart å kvitte deg med.

Det er heller ingen ting i veien for at du avinstallerer programmer du ikke bruker. Bruk enten menyvalget som ble nevt rett over her, eller du kan se i Kontrollpanel hvor du har du et valg som heter Programmer og funksjoner. Der inne vises en oversikt over alle programmene som er installert på PC’en, disse kan avinstalleres. Klikk på det aktuelle programmet du ønsker å fjerne, deretter på Avinstaller. En god del ledig diskplass til!

Dermed kan du kanskje utsette kjøpet av en ekstra ekstern harddisk, eller utsette utvidelsen av lagringskapasiteten hos den Internett-baserte lagringsleverandøren du evt. har.

Neste gang du er i butikken husker du sikkert at en plastpose ikke koster mer enn 1 GB lagringsplass. Eller var det omvendt? 😉 Et redusert forbruk av begge hjelper miljøet. Noen MB her og noen GB der blir fort noen TB. Hver eneste harddisk i verden bruker strøm, de blir også produsert ved hjelp av strøm. Når de er utrangert havner de på fyllinga. Ikke-nedbrytbart-søppel. Noen plastposer her og noen plastposer der blir fort en miljøbelastning. Når de er utrangert havner de også på fyllinga. Saaaakte-nedbrytbart-søppel.

Det geniale med å slette bytes er at de bare blir borte. I løse lufta! Du slipper å dra til miljøstasjonen med en plastpose full av gigabytes…

Foto: Knut Martin Løken, NRK

Foto: Knut Martin Løken, NRK

Share

Politiske partier må ta standpunkt til EUs datalagringsdirektiv før valget!

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste. Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har ikke alle de norsk partiene offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøres til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept. Partiene må ta stilling nå til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen Alle nordmenn skal overvåkes på Dagbladet.no. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS.

Creative Commons License

“Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til Carl Christians orginale bloggpost. Du finner denne teksten, inkludert HTML-koden for linker og bilde, her (OBS: Vær oppmerksom på at den siden er en wiki som alle kan endre. Husk å forhåndsvise bloggposten din og teste om alle linker er riktige før du publiserer).

Share

Metoder for nettsensur og nettovervåkning

Senest på dagens dagbladet.no kan vi lese: “Slik skal Kina og Iran stanse Twitter, YouTube og Facebook“. Saken handler om hvordan Kina og Iran forsøker å sensurere og delvis sperre tilgangen til enkelte tjenester på Internett.

Saken nevner også Kinas nye superfilter for Internett kalt “Green Dam Youth Escort“. Dette filteret skal inneholde funksjoner kjent fra “Deep Packet Inspection”. Kina skulle sette i gang “Green Dam Youth Escort” 1. juli i år, men har blitt forsinket. Det er snakk om en overvåkningsprogramvare som skal preinstalleres på alle nye datamaskiner som selges i Kina, og som blant annet skal filtrere vekk pornografi. Men det blir hevdet at et slikt filter også kan benyttes til overvåking, selv om Kina avviser dette. Kina hevder også at PC-brukerne selv kan velge om de vil at filteret skal installeres.

Det jeg finner interessant er valget av strategi fra de forskjellige nasjoner. Nå skal jeg raskt nevne at jeg overhodet ikke kjenner til noen av disse landenes overvåknings- og sensurstrategier for Internett, men en del kan man jo lese og tenke seg til.

Kina og Iran har fått mye oppmerksomhet i media de siste ukene, og det med rette. De har tildels effektivt klart å stoppe publisering på Internett fra folket, men enkelte har via omveier klart å sende sine tweets og e-poster eller lastet opp sine mobilvideoer på YouTube. Dette har fått svært mye oppmerksomhet rundt om i verden, og blir i all hovedsak sett på som sensur og frarøving av grunnleggende menneskerettigheter. Jeg har forøvrig i mitt forrige blogginnlegg vært innom dette med Twitter og andre sosiale medier i konfliktsoner; svært mange har ikke tilgang til Internett eller mobiltelefon i utgangspunktet, de færreste blir hørt.

Strategien til Kina og Iran er åpenlys og lett gjennomskuelig, jfr all oppmerksomhet og motstand den får. En annen strategi de kunne valgt er den USA (og muligens en del andre ressurssterke land) benytter. USA har i svært mange år overvåket kommunikasjon. I utgangspunktet kommunikasjon mellom brukere i USA, men også mellom brukere i USA og resten av verden. En nøkkelrolle i dette arbeidet har The National Security Agency (NSA), som tidlig iverksatte overvåkning. Et etterhvert kjent prosjekt er det såkalte Project Shamrock som sto for en effektiv overvåkning under og etter 2. verdenskrig. Alle telegrammer sendt via de tre store operatørene ITT, RCA Global og Western Union ble kopiert over på mikrofilm og hentet til NSA’s hovedkvarter for analyse. Denne overvåkningen ble først avdekket på midten av 70-tallet.

Etter 11. september 2001 hadde USA et sterkt behov for informasjon, de fryktet flere angrep og følte at de ikke hadde god nok oversikt. De skal riktignok ha hatt info før 11/9 om at det skulle skje et større angrep, men den ble ikke trodd/forstått. Om dette er det skrevet mangt og mye, fakta og feil.

At det er snakk om en enorm mengde kommunikasjon i og mellom land vet vi alle. I USA gjorde amerikanske statsborgere i 2001 1.2 milliarder vanlige telefonsamtaler og 800 millioner mobiltelefonsamtaler. Pr. dag. E-poster økte med 1.000 millarder stk pr. år siden 2000. Med andre ord en heftig å jobb å overvåke slik trafikk, enda mer å finne “korrekt” informasjon og evt. reagere på den.

USA hadde i år 2001 noen av verden største telekommunikasjonsfirmaer (f.eks. Global Crossing, Worldcom MCI og AT&T), disse firmaene og andre har store “teleswitcher” som svært mye telefon- og datatrafikk kanaliseres gjennom. Data- og telefonitrafikk er imidlertid ikke begrenset innenfor et land. En e-post fra en bruker i et land til en bruker i et annet land passerer gjerne switcher i flere andre land. Dermed vil en overvåking av slik trafikk i f.eks. USA berøre flere enn amerikanske statsborgere.

Dette passet sikkert NSA godt rett etter 11/9, da de hadde et sterkt behov for øket overvåkning også av personer utenlands. De utviklet avanserte søkemotorer som fant de “rette” frasene i all tele- og datatrafikken de hadde oversikt over. De ønsket å benytte denne avlyttingen til å jakte på kjente terrorister og potensielle terrorister, deres supportere og de som finansierte dem. Så i oktober 2001 signerte president Bush en ordre som ga NSA med hjelp av telekomselskapene lov til å (fortsette) overvåke all data- og telefonitrafikk. De benyttet/benytter blant andre den tidligere nevnte teknikken Deep Packet Inspection som du kan lese mer om ved å klikke på linken. Er et eget avsnitt om DPI og USA der.

Etter 11/9 startet også USA en grundig overvåkning av finansielle transaksjoner med god hjelp av First Data og Western Union. Sistnevnte har en lang historie når det gjelder kommunikasjon og transaksjoner, de hadde oppe å gå den første transkontinentale telegraflinjen helt tilbake i 1861. Og fortsatt benyttes Western Union til pengeoverføringer i mange land som ikke har et like velutviklet bankvesen som f.eks. Europa og USA.

Kanskje jeg skulle komme til poenget snart! Joda, du har sikkert skjønt hva jeg vil frem til; det er to måter man kan overvåke/sensurere Internett og annen kommunikasjon på:
–  Kina/Iran-måten: åpenlyst sperre tilgangen til mye brukte tjenester på Internett, evt. sperre helt av alt
USA-måten: la ting flyte fritt på Internett og heller samle inn og analysere stort sett alt hva som blir skrevet og sagt

Ingen av disse metodene er verken tale- og trykkefrihet eller demokratisk. De er, for å bruke et slitt uttrykk: Big Brother. Eller kanskje mer likestillingsvennlig og korrekt: Big Brothers and Sisters. De overvåker oss. Om vi er grønn i ansiktet eller ei. Fordelen for “oss i Vesten” er imidlertid at vi har så godt som uavbrutt tilgang til Internett og kan skrive hva vi vil. Så får vi evt. heller ta “støyten” etterpå. Spørsmålet er jo også om denne uavbrutte tilgangen til Internett vil vedvare om vi en gang i verden får oppleve en konflikt her på berget…

Oppdatert 10.07.09:
I kveld tikket følgende tweet inn fra CNN Breaking News på Twitter: “Domestic surveillance program began soon after 9/11, intelligence agencies say” http://bit.ly/153ofQ. Den opprinnelige (ikke forkortede) linken til nyheten finner du her.

Share

Norge som vert for datasentraler

Leser i Aftenposten i dag at storheter som Google, Microsoft og IBM er på utkikk etter steder hvor de kan etablere store datasentraler.

Disse gigantene har allerede flere store datasentraler rundt om i verden, og det finnes i tillegg aktører som f.eks. Amazon som leverer dataprosessering og datalagring til kjente web 2.0 tjenester som f.eks. Twitter. Men det utrolige er at “datamengden i verden øker raskt og dramatisk, det antas at den dobles omtrent hver 18. måned“! Enorme mengder og enorme behov med andre ord!

Så hva etterspør disse store datafirmaene? Jo, Microsoft har f.eks. en liste med 35 kriterier, bl.a.: “nærhet til energikilder, bredbåndsnett, faglært arbeidskraft, lave strømpriser, gunstige skatteforhold og stabile forhold forøvrig” (sitat fra artikkelen som også står i E24.no)

Her bør absolutt Norge kjenne sin besøkelsestid! Vi har alt de etterspør, bl.a. ledige fjellhaller, masse kraft, forholdsvis kaldt klima, stabilt geologisk, politisk. Norge produserer ren energi, det er svært viktig kontra de landene som tilbyr strøm produsert av kullkraftverk. Dette er en viktig miljøsak nettopp fordi veksten er så enorm på dette området, en dobling av behovet hver 18. måned. Disse store leverandørene kommer til å fortsette å vekse, dermed må Norge på banen og tilby miljøvennlige datasentraler. Strøm fra vannkraft og kjøling fra sjøvann er noe vi har i store mengder.

Norge hadde før i tiden flere datasentraler, fra slutten av 60-tallet og frem til rundt 1990 kjørte disse sentrale dataoppgaver for blant andre norske banker. De hadde såkalte stormaskiner som prosesserte, gjerne av merket IBM. Men etterhvert ble disse sentralene fusjonert/sentralisert eller lagt ned. Aktører på den tiden var blant andre IDA, Kommunedata, Tromsø Datasentral. Likheten med dagens Cloud Computing er i grunnen slående, rent bortsett fra at Internett knapt var påtenkt. F.eks. var bankene knyttet via linjer til datasentralene, og de bankansatte jobbet på terminaler. Dataprosesseringen foregikk på sentralenes stormaskiner/servere, kontoutskrifter og slikt ble også produsert på sentralene.
Så ble trenden at alle bedrifter skulle ha egne servere, eget driftspersonell med mer, dermed ble datasentral-behovet mindre. I tillegg ble det sett på som en fordel at sentralene ble slått sammen til større enheter og helst plassert sentralt i landet.

Det var litt historie. Har selv jobbet på en slik datasentral, det var en spennende og interessant tid!

Så tilbake til saken, Norge som vert for datasentraler. Jeg mener dette er en enestående mulighet å feste Norge på data- og miljøkartet i verden. Det fine er at IKT-Norge nylig leverte rapporten «Sky og fjordane», om mulighetene Norge har til å trekke til seg datasentre, til fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Jeg håper Regjeringen tar dette på alvor og satser hardt på å få slike datasentraler til Norge. Gi dem gunstige kraftpriser og gode skattevilkår. Det vil betale seg kraftig tilbake!

Share

Sosiale medier i konfliktområder

Det er vel liten tvil om at sosiale medier som f.eks. Twitter vil bli/blir benyttet grundig til propagandaformål. Vet vi med sikkerhet sannhetsgehalten i alle tweetene fra Iran i forbindelse med valget og etterdønningene? Hovedmengden er sannsynligvis sann og korrekt, men blant de mange er det nok også ukorrekte opplysninger.

Man skal også være klar over at i mange (de fleste) konflikter blir ikke de “svakeste” hørt. Ta Iran, de har ikke samme Twitter/Facebook/YouTube-brukertetthet som Europa/USA. En forholdsvis stor gruppe har verken mobil eller PC. Med den tunge vekten media nå gir sosiale medier i stort sett alle store nyhetssaker er det dessverre mange som ikke blir hørt eller sett.

På den andre siden er det også folk som blir hørt/sett, via f.eks. mobilvideo og twitpics. Man skal dog være klar over at kamerakvinnen/mannen kan være hvem som helst med ukjent agenda som gir sin (eller sin oppdragsgiver) vinkling av saken. Men oftest er de jenta eller gutten i gata som gir et usensurert innblikk i hva folket opplever.

Det er naturligvis ingen tvil om at sosiale medier i nyhetsdekning har kommet for å bli, og at de har radikalt endret nyhetsstrømmen. På godt og vondt.

Share