Blogginnlegg fra Windows Live Writer

Skriver dette blogginnlegget i Windows Live Writer p√• min laptop.¬†Oppsettet i Windows Live Writer¬†med¬†info om min WordPress-blogg¬†var enkelt √• sette opp, m√•tte oppgi navnet p√• bloggen og brukernavn/passord for WordPress. Deretter¬†startet Windows Live¬†Writer opp og siden ser helt likt ut som selve bloggen min (denne) p√• WordPress.¬†Deretter kan jeg i ro og fred (og offline) skrive og redigere blogginnlegget som jeg vil og publisere det n√•r jeg vil. Selvf√łlgelig med mulighet for √• legge til tags, velge blant egne kategorier, sette inn diverse som f.eks. bilder eller kart. Kjekt!

Dette likte jeg, og synes Live-pakken til Microsoft bare blir bedre og bedre.

Publiseringen til WordPress gikk helt smertefritt, og redigering etterp√• i WordPress gikk ogs√• helt fint. Dermed vil jeg anbefale l√łsningen for de som m√•tte ha interesse av det. Live-pakken kan du laste ned herfra.

Det er nesten s√• man blir fristet til √• g√• for hele Microsoft-l√łsningen med Live-pakken og Bing og kutte ut Gmail/Google. Men bare nesten. Forel√łpig blir det begge.

Share

Trenger vi bygda?

Fant en interessant artikkel hos aftenposten.no skrevet av journalist Hilde Lundgaard med tittelen “Bygda – d√łmt til √• d√ł?”. ¬†Absolutt et relevant sp√łrsm√•l i dagens Norge. Artikkelen er fra i mars, men naturligvis fortsatt interessant. Den inspirerte meg til litt tankevirksomhet rundt temaet bygde-Norge.

Vi kan i artikkelen lese om bygda Rendalen som har full barnehagedekning, sm√• klasser og ubegrenset natur. Om en familie som flyttet fra Oslo og hjem til Rendalen, og dermed √łkte befolkningstallet med seks personer. En familie som har satset som selvstendig n√¶ringsdrivende; de √•pnet et hestesenter. Men det viser seg at befolkningsgrunnlaget er tynt, og at turistene ikke akkurat str√łmmer til.

Foto: Scanstockphoto

Foto: Scanstockphoto

Men selv om denne familien hjalp til p√• plussiden i statistikken s√• er minussiden langt kraftigere, ingen annen √łstnorsk kommune har mistet flere innbyggere. Dette er √®n historie om √®n bygd.

Ser vi på statistikken som journalisten viser til så er det grim lesning:

Kommunene med st√łrst befolkningsnedgang (1999 ‚Äď 2009)

  • Loppa (Finnmark) ‚Äď 24,7 %
  • Vard√ł (Finnmark) ‚Äď 23,4 %
  • Torsken (Troms) ‚Äď 21,7 %
  • Hasvik (Finnmark) ‚Äď 21,6 %
  • Ibestad (Troms) ‚Äď 20,1 %
  • Gamvik (Finnmark) ‚Äď 18,9 %
  • Leka (Nord-Tr√łndelag) ‚Äď 18,7 %
  • R√łd√ły (Nordland) ‚Äď 17,8 %
  • Moskenes (Nordland) ‚Äď 17,6 %
  • R√łyrvik (Nord-Tr√łndelag) ‚Äď 17,2 %

Som vi raskt ser s√• er det kommuner i de nordligste fylkene av Norge som rett og slett fraflyttes. Mange av disse menneskene flytter inn til n√¶rmeste by i forhold til sin kommune, andre flytter til en av de store byene lengre s√łr, av disse i all hovedsak til Oslo.

Men se gjerne to ganger p√• tallene over. Befolkningstallet i de fire-fem √łverste p√• lista er redusert med en fjerdedel! P√• 10 √•r! Det er ganske r√•tt.

Greit nok, dette har vi visst om lenge. So what?

For noen √•r siden var faktisk h√•pet at den nye teknologien, informasjonsteknologien, skulle bidra til at avbefolkningen i bygde-Norge skulle bremse opp. Den nye teknologien er jo s√• fantastisk; man kan sitte i den innerste skog, i den √łverste bygd eller den ytterste fjord og ha tilgang p√• det meste og √• tilby det meste via Internett. Ja, jo, det finnes steder med begrenset internettilgang, men de blir f√¶rre og f√¶rre.

Men på tross av dette så har vi i de siste årene ikke sett denne effekten. Riktignok har det blitt etablert nye bedrifter i enkelte utkantkommuner, men dette har ikke bidratt til spesiell befolkningsvekst, i tillegg har en god del av de bedriftene slitt.

Hva sliter s√• bedrifter og kommuner med i utkantene? Jo,¬†hovedutfordringen b√•de innen IT-n√¶ringen og annen n√¶ring er¬†√• f√• tak i kvalifisert arbeidskraft. Godt utdannede folk stiller krav. Det holder liksom ikke med ei p√łlse p√• Esso eller en kaffeskvett p√• Coop. Det er krevende √• sende barna med buss 4 mil hver vei til skolen, for deretter om kvelden √• ta samme tur med egen bil for √• kj√łre barna til trening eller andre fritidsaktiviteter.

Foto: netfisk

Foto: netfisk

Skal vi da bare velge den enkle l√łsningen som er √• drite i bygda? Trenger vi egentlig den? Subsidiene til utkanten, til b√łndene, til kommunene. Hva om vi brukte de pengene til noe annet? S√• fikk utkanten v√¶re utkant og deretter vel s√• det?

Nei, det ville etter mitt syn v√¶re en t√•pelig l√łsning! De eneste som skal drite i bygda er husdyrene som h√łrer til der. Det Norge m√• f√• til er en revitalisering av bygdene, og det l√łses ikke bare med √• tilby gratis tomt og barnehageplass, det l√łses heller ikke bare med pengeoverf√łringer.

S√• hva er l√łsningen? Den m√• naturligvis v√¶re omfattende og diversert. Det som kan fungere i Loppa fungerer ikke n√łdvendigvis i Rendalen. Ei heller kan alle leve av √• klippe hverandres h√•r og negler eller yte annen “service” til hverandre. Det som trengs er revitalisert og nytenkende industri, landbruk, turisme og fiske. Men tilpasset hver kommunes spesialiteter. Dette stiller sterke krav til kommunene, som absolutt alle m√• g√• i seg selv, det m√• foretas en grundig revisjon av alt som foreg√•r i alle kommuner i hele Norge.

Foto: dn.no

Foto: dn.no

For enkelte kommuner kan kommunesammensl√•ing v√¶re en god start. Man f√•r r√łsket opp i gammel, inngrodd tankegang innad i kommuneadministrasjonene, og man f√•r i gang en ny og positiv giv. Det vil naturligvis f√łre til at enkelte kan miste jobben, men med et godt samarbeid mellom kommune, NAV, innbyggerne og n√¶ringsliv b√łr disse kunne aktiveres i nye arbeidsplasser. Ved √• samle to, tre kommunebudsjett √•pner det seg kanskje muligheter for √• for eksempel kunne tilby flere og bedre sosiale aktiviteter? Kanskje det blir enklere √• fylle et stort basseng enn tre utslitte “badekar”?

Landbruk og fiske er naturgitte aktiviteter p√• landsbygdene og i fjordbygdene. Men det m√• nytenkning til ogs√• der. G√•rdsproduksjon av ost, videreforedling av kj√łtt, fisk, b√¶r, frukt, produksjon og salg av diverse h√•ndverksprodukter, g√•rdsturisme, bygdeturisme, fisketurisme, klimaturisme, helseturisme, milj√łteknologi¬†med mer. Det er i grunnen mange muligheter, men for at en bonde skal t√łrre √• satse m√• hun/han bli inspirert, f√• tilbud om planlegging og hjelp. Kanskje ikke bonden og g√•rdsbruket er klar over egne muligheter, kanskje de er i ferd med √• g√• lei og trenger inspirasjon? √ėkonomisk bistand i form av tilskudd, n√¶ringsfond med mer m√• ogs√• v√¶re tilgjengelig. Noen kommuner er i gang med mye positiv virksomhet, men sv√¶rt mange sliter med fraflytting jfr statistikken nevnt over.

Foto: osteriet.no

Foto: osteriet.no

Industri i st√łrre m√•lestokk (fabrikker, verk) har forsvunnet i raskt tempo fra Norge. Hoved√•rsaken er kostnader forbundet med spesielt arbeidskraft. L√łnnsniv√•et i Norge er for h√łyt. L√łnnsniv√•et i Kina er veldig lavt. Punktum. Skal vi ha noe industri i Norge m√• den v√¶re sv√¶rt spesialisert og etterspurt. √Ö bygge opp ny industri i Norge fra bunnen av vil bli meget krevende, men sastes det p√• produktutvikling og innovasjon er det mulig. Made in Norway var et kvalitetsstempel. Det b√łr det ogs√• v√¶re i fremtiden. Dyrt men godt!

Innvandrere er en for d√•rlig utnyttet ressurs. ¬†Arbeidsledigheten blant enkelte innvandrergrupper er sv√¶rt h√ły, mange sliter med √• komme inn i arbeidslivet. √Örsakene er mange; for eksempel mangel p√• utdanning som samsvarer med norske arbeidsgiveres behov, d√•rlige spr√•kkunnskaper med mer. Uten √• bli for romantisk er jeg alikevel ikke i tvil om at mange av v√•re innbyggere fra andre land kan bidra med nyttig kunnskap i videreforedlingen av bygde-Norge. Noen kommer fra bygder i sitt hjemland, de har h√•ndverkerkunnskap, matlagingskunnskap, r√łkterkunnskap med mer. Jeg har ikke statistikk √• vise til men jeg t√łr likvel p√•st√• at dette er en uutnyttet ressurs. Det er liksom ikke bare for en nykommer til landet √• g√• inn p√• et g√•rdstun og banke p√• d√łra. Tiltak i kommunene og p√• g√•rds- og fiskebrukene m√• til. Holdningsendringer m√• til. D√łrer m√• √•pnes. Nok √• ta tak i, med andre ord!

Foto: Dagsavisen.no

Foto: Dagsavisen.no

En annen interessant utfordring er “resten” av bygda og kommunen. Det foreg√•r i enkelte bygder forholdsvis ofte negativ pratevirksomhet; folk blir sjalu p√• de som pr√łver noe nytt. Det baksnakkes, misunnes og dritprates i det vide og det brede. Dette er et lynne hos enkelte. Her har b√•de den som fors√łker nye aktiviteter og kommunen ansvar i √• informere folk om dette “nye”. Forklare viktigheten av at noen er villig til √• satse p√• noe nytt, og forklare tapet det blir for alle i kommunen hvis dette nye ikke lykkes. I stedet for √• prate drit m√• “resten” av bygda heller skryte. Kanskje de kan bidra med noe ogs√•?

Positivitet, samarbeid, nytenkning, insentiver for tilflytting, sosiale tilbud, √łkonomiske hjelpemidler, kommunal bistand, NAV, UDI, Staten med mer i tilfeldig rekkef√łlge. Dette trengs, alle m√• bidra mer og det n√•!

Share