Blogginnlegg fra Windows Live Writer

Skriver dette blogginnlegget i Windows Live Writer pÄ min laptop. Oppsettet i Windows Live Writer med info om min WordPress-blogg var enkelt Ä sette opp, mÄtte oppgi navnet pÄ bloggen og brukernavn/passord for WordPress. Deretter startet Windows Live Writer opp og siden ser helt likt ut som selve bloggen min (denne) pÄ WordPress. Deretter kan jeg i ro og fred (og offline) skrive og redigere blogginnlegget som jeg vil og publisere det nÄr jeg vil. SelvfÞlgelig med mulighet for Ä legge til tags, velge blant egne kategorier, sette inn diverse som f.eks. bilder eller kart. Kjekt!

Dette likte jeg, og synes Live-pakken til Microsoft bare blir bedre og bedre.

Publiseringen til WordPress gikk helt smertefritt, og redigering etterpÄ i WordPress gikk ogsÄ helt fint. Dermed vil jeg anbefale lÞsningen for de som mÄtte ha interesse av det. Live-pakken kan du laste ned herfra.

Det er nesten sÄ man blir fristet til Ä gÄ for hele Microsoft-lÞsningen med Live-pakken og Bing og kutte ut Gmail/Google. Men bare nesten. ForelÞpig blir det begge.

Share

Trenger vi bygda?

Fant en interessant artikkel hos aftenposten.no skrevet av journalist Hilde Lundgaard med tittelen “Bygda – dĂžmt til Ă„ dĂž?”.  Absolutt et relevant spĂžrsmĂ„l i dagens Norge. Artikkelen er fra i mars, men naturligvis fortsatt interessant. Den inspirerte meg til litt tankevirksomhet rundt temaet bygde-Norge.

Vi kan i artikkelen lese om bygda Rendalen som har full barnehagedekning, smÄ klasser og ubegrenset natur. Om en familie som flyttet fra Oslo og hjem til Rendalen, og dermed Þkte befolkningstallet med seks personer. En familie som har satset som selvstendig nÊringsdrivende; de Äpnet et hestesenter. Men det viser seg at befolkningsgrunnlaget er tynt, og at turistene ikke akkurat strÞmmer til.

Foto: Scanstockphoto

Foto: Scanstockphoto

Men selv om denne familien hjalp til pÄ plussiden i statistikken sÄ er minussiden langt kraftigere, ingen annen Þstnorsk kommune har mistet flere innbyggere. Dette er Ún historie om Ún bygd.

Ser vi pÄ statistikken som journalisten viser til sÄ er det grim lesning:

Kommunene med stþrst befolkningsnedgang (1999 – 2009)

  • Loppa (Finnmark) – 24,7 %
  • VardĂž (Finnmark) – 23,4 %
  • Torsken (Troms) – 21,7 %
  • Hasvik (Finnmark) – 21,6 %
  • Ibestad (Troms) – 20,1 %
  • Gamvik (Finnmark) – 18,9 %
  • Leka (Nord-TrĂžndelag) – 18,7 %
  • RĂždĂžy (Nordland) – 17,8 %
  • Moskenes (Nordland) – 17,6 %
  • RĂžyrvik (Nord-TrĂžndelag) – 17,2 %

Som vi raskt ser sÄ er det kommuner i de nordligste fylkene av Norge som rett og slett fraflyttes. Mange av disse menneskene flytter inn til nÊrmeste by i forhold til sin kommune, andre flytter til en av de store byene lengre sÞr, av disse i all hovedsak til Oslo.

Men se gjerne to ganger pÄ tallene over. Befolkningstallet i de fire-fem Þverste pÄ lista er redusert med en fjerdedel! PÄ 10 Är! Det er ganske rÄtt.

Greit nok, dette har vi visst om lenge. So what?

For noen Är siden var faktisk hÄpet at den nye teknologien, informasjonsteknologien, skulle bidra til at avbefolkningen i bygde-Norge skulle bremse opp. Den nye teknologien er jo sÄ fantastisk; man kan sitte i den innerste skog, i den Þverste bygd eller den ytterste fjord og ha tilgang pÄ det meste og Ä tilby det meste via Internett. Ja, jo, det finnes steder med begrenset internettilgang, men de blir fÊrre og fÊrre.

Men pÄ tross av dette sÄ har vi i de siste Ärene ikke sett denne effekten. Riktignok har det blitt etablert nye bedrifter i enkelte utkantkommuner, men dette har ikke bidratt til spesiell befolkningsvekst, i tillegg har en god del av de bedriftene slitt.

Hva sliter sÄ bedrifter og kommuner med i utkantene? Jo, hovedutfordringen bÄde innen IT-nÊringen og annen nÊring er Ä fÄ tak i kvalifisert arbeidskraft. Godt utdannede folk stiller krav. Det holder liksom ikke med ei pÞlse pÄ Esso eller en kaffeskvett pÄ Coop. Det er krevende Ä sende barna med buss 4 mil hver vei til skolen, for deretter om kvelden Ä ta samme tur med egen bil for Ä kjÞre barna til trening eller andre fritidsaktiviteter.

Foto: netfisk

Foto: netfisk

Skal vi da bare velge den enkle lÞsningen som er Ä drite i bygda? Trenger vi egentlig den? Subsidiene til utkanten, til bÞndene, til kommunene. Hva om vi brukte de pengene til noe annet? SÄ fikk utkanten vÊre utkant og deretter vel sÄ det?

Nei, det ville etter mitt syn vÊre en tÄpelig lÞsning! De eneste som skal drite i bygda er husdyrene som hÞrer til der. Det Norge mÄ fÄ til er en revitalisering av bygdene, og det lÞses ikke bare med Ä tilby gratis tomt og barnehageplass, det lÞses heller ikke bare med pengeoverfÞringer.

SĂ„ hva er lĂžsningen? Den mĂ„ naturligvis vĂŠre omfattende og diversert. Det som kan fungere i Loppa fungerer ikke nĂždvendigvis i Rendalen. Ei heller kan alle leve av Ă„ klippe hverandres hĂ„r og negler eller yte annen “service” til hverandre. Det som trengs er revitalisert og nytenkende industri, landbruk, turisme og fiske. Men tilpasset hver kommunes spesialiteter. Dette stiller sterke krav til kommunene, som absolutt alle mĂ„ gĂ„ i seg selv, det mĂ„ foretas en grundig revisjon av alt som foregĂ„r i alle kommuner i hele Norge.

Foto: dn.no

Foto: dn.no

For enkelte kommuner kan kommunesammenslĂ„ing vĂŠre en god start. Man fĂ„r rĂžsket opp i gammel, inngrodd tankegang innad i kommuneadministrasjonene, og man fĂ„r i gang en ny og positiv giv. Det vil naturligvis fĂžre til at enkelte kan miste jobben, men med et godt samarbeid mellom kommune, NAV, innbyggerne og nĂŠringsliv bĂžr disse kunne aktiveres i nye arbeidsplasser. Ved Ă„ samle to, tre kommunebudsjett Ă„pner det seg kanskje muligheter for Ă„ for eksempel kunne tilby flere og bedre sosiale aktiviteter? Kanskje det blir enklere Ă„ fylle et stort basseng enn tre utslitte “badekar”?

Landbruk og fiske er naturgitte aktiviteter pÄ landsbygdene og i fjordbygdene. Men det mÄ nytenkning til ogsÄ der. GÄrdsproduksjon av ost, videreforedling av kjÞtt, fisk, bÊr, frukt, produksjon og salg av diverse hÄndverksprodukter, gÄrdsturisme, bygdeturisme, fisketurisme, klimaturisme, helseturisme, miljÞteknologi med mer. Det er i grunnen mange muligheter, men for at en bonde skal tÞrre Ä satse mÄ hun/han bli inspirert, fÄ tilbud om planlegging og hjelp. Kanskje ikke bonden og gÄrdsbruket er klar over egne muligheter, kanskje de er i ferd med Ä gÄ lei og trenger inspirasjon? Økonomisk bistand i form av tilskudd, nÊringsfond med mer mÄ ogsÄ vÊre tilgjengelig. Noen kommuner er i gang med mye positiv virksomhet, men svÊrt mange sliter med fraflytting jfr statistikken nevnt over.

Foto: osteriet.no

Foto: osteriet.no

Industri i stĂžrre mĂ„lestokk (fabrikker, verk) har forsvunnet i raskt tempo fra Norge. HovedĂ„rsaken er kostnader forbundet med spesielt arbeidskraft. LĂžnnsnivĂ„et i Norge er for hĂžyt. LĂžnnsnivĂ„et i Kina er veldig lavt. Punktum. Skal vi ha noe industri i Norge mĂ„ den vĂŠre svĂŠrt spesialisert og etterspurt. Å bygge opp ny industri i Norge fra bunnen av vil bli meget krevende, men sastes det pĂ„ produktutvikling og innovasjon er det mulig. Made in Norway var et kvalitetsstempel. Det bĂžr det ogsĂ„ vĂŠre i fremtiden. Dyrt men godt!

Innvandrere er en for dĂ„rlig utnyttet ressurs.  Arbeidsledigheten blant enkelte innvandrergrupper er svĂŠrt hĂžy, mange sliter med Ă„ komme inn i arbeidslivet. Årsakene er mange; for eksempel mangel pĂ„ utdanning som samsvarer med norske arbeidsgiveres behov, dĂ„rlige sprĂ„kkunnskaper med mer. Uten Ă„ bli for romantisk er jeg alikevel ikke i tvil om at mange av vĂ„re innbyggere fra andre land kan bidra med nyttig kunnskap i videreforedlingen av bygde-Norge. Noen kommer fra bygder i sitt hjemland, de har hĂ„ndverkerkunnskap, matlagingskunnskap, rĂžkterkunnskap med mer. Jeg har ikke statistikk Ă„ vise til men jeg tĂžr likvel pĂ„stĂ„ at dette er en uutnyttet ressurs. Det er liksom ikke bare for en nykommer til landet Ă„ gĂ„ inn pĂ„ et gĂ„rdstun og banke pĂ„ dĂžra. Tiltak i kommunene og pĂ„ gĂ„rds- og fiskebrukene mĂ„ til. Holdningsendringer mĂ„ til. DĂžrer mĂ„ Ă„pnes. Nok Ă„ ta tak i, med andre ord!

Foto: Dagsavisen.no

Foto: Dagsavisen.no

En annen interessant utfordring er “resten” av bygda og kommunen. Det foregĂ„r i enkelte bygder forholdsvis ofte negativ pratevirksomhet; folk blir sjalu pĂ„ de som prĂžver noe nytt. Det baksnakkes, misunnes og dritprates i det vide og det brede. Dette er et lynne hos enkelte. Her har bĂ„de den som forsĂžker nye aktiviteter og kommunen ansvar i Ă„ informere folk om dette “nye”. Forklare viktigheten av at noen er villig til Ă„ satse pĂ„ noe nytt, og forklare tapet det blir for alle i kommunen hvis dette nye ikke lykkes. I stedet for Ă„ prate drit mĂ„ “resten” av bygda heller skryte. Kanskje de kan bidra med noe ogsĂ„?

Positivitet, samarbeid, nytenkning, insentiver for tilflytting, sosiale tilbud, Þkonomiske hjelpemidler, kommunal bistand, NAV, UDI, Staten med mer i tilfeldig rekkefÞlge. Dette trengs, alle mÄ bidra mer og det nÄ!

Share