Ser på dagbladet.no i kveld at en dokumentar om aktiv dødshjelp hvor selve dødsøyeblikket vises på TV vekker avsky i England.
Det er mangt og mye man kan mene om aktiv dødshjelp, jeg for min del mener at mennesker som er i en sykdomstilstand beyond helbreding og hvor de selv ønsker det bør kunne få dø. Men dette er et vanskelig tema da det som regel er flere parter enn den døende som er involvert. Det må for eksempel være frivillig for et sykehus og dets personale om de skal bistå døden eller ei. De pårørende må også få et ord med i saken. Er alle enige er saken grei.
Så til dobbeltmoralen i nevnte sak i Dagbladet. Tenk at de kan vise at en person dør i “beste sendetid”! Vel, jeg ser ikke helt hva som er verst; å se at en dødssyk endelig får hvile i fred eller å se at en landsby bli bombet i filler med uvisst antall døde? Å se innslag fra fattige land hvor sulten rår og sykdommene herjer, hvor du med sikkerhet vet at noen av barna du så i TV-innslaget nettopp garantert går en sikker død i møte?
Døden er en naturlig del av livet. Akkurat som det å leve er det. Hvis vi kan se inngangen på livet på TV bør vi også få se utgangen.
LarsTS 