Skipsfart – bidrar til forurensning, kan bidra til bedre miljø?

De fleste vet at et stort skip bruker mye drivstoff. Mange vet også at drivstoffet skipene benytter ikke er av den reneste typen. For noen dager siden kom jeg over et interessant kart hos Wired.com som viser GPS-registering av verdens skipstrafikk for et år:

Bildet viser et riktig vakkert mønster, hvor man helt klart ser at trafikken mellom USA og Europa dominerer, naturlig nok da dette er de rikeste landene i verden med det høyeste forbruket. Skipene frakter i all hovedsak varer, forbruksvarer. Og drivstoff, både for salg og for egen drift.

Så hvor mye forurenser store skip? Jeg søkte litt på verdensveven og fant blant meget annet følgende informasjon:

Kun 16 av verdens største transportskip forurenser like mye på et år som  alle bilene i verden

Det finnes 10.000-vis av skip i verden, alle er ikke av de største men så godt som alle forurenser. En vanlig drivstofftype på de store skipene er bunkersolje, dette er en halvraffinert tungolje. Ikke akkurat et rent drivstoff.

Følgende spørsmål dukker opp: kan man effektivisere denne trafikken? Utnyttes plassen ombord på skipene godt nok tur-retur? Kan skipene gå andre ruter, med annen hastighet og ikke minst med annet drivstoff? Kan VI gjøre noe med dette?

Svaret på det siste spørmålet er ja! Ved å redusere unødvendig forbruk vil man kunne bidra til at færre varer trengs og dermed mindre frakt. I følge dette faktaarket (PDF-fil) fra Fremtiden i våre hender økte nordmenns private forbruk med 67% fra 1990 til 2007.

Når det gjelder drivstofftyper som kan benyttes til skip forskes det og testes ut mange typer. Det er også eksempler på at det forsøkes å gå “tilbake i tid”, det vil si å benytte seil på de største skipene. Tanken er at skipet kun skal benytte motorene til produksjon av strøm og til drift når det for eksempel er vindstille eller skipet skal bevege seg i havner.

Les mer om dette spennende danske forskningsprosjektet hos Teknisk Ukeblad.

Den norske regjeringen ønsker å satse mer på skipstransport, de fokuserer også i den sammenheng på miljøperspektivene i en slik satsning. Les mer om det her. Norge er blant annet med i EU-prosjektet Marco Polo hvor Norge bidrar med 80 millioner NOK i perioden 2008-2013. Dette er et svært viktig prosjekt i miljøsammenheng, og vil kunne bidra til en langt mer effektiv transportløsning og transportsamarbeid sjøveien. Prosjektet ønsker også å få flyttet mer transport fra land til sjø.

Et prosjekt kjørt av Møreforsking heter NyFrakt. Dette ser på løsninger for å effektivisere transporten til sjøs.

Som du ser skjer det en utvikling av skipsfarten og transporten til sjøs, ikke bare for å flytte transport fra land til vann men også for å minske utslippene og effektivisere transporten. Vi får håpe at de store skipsfartsnasjonene og de rikeste landene (som også er de største forbrukerne) kommer til å bidra mer til forskningen men også til å sette i drift moderne, miljøeffektive løsninger som forskningen og utviklingen driver frem.

Visste du forresten at Norge er verdens 5. største skipsfartsnasjon, foran f.eks. USA? Vi var tidligere verdens 3. største. Så Norge har faktisk et ansvar for å bidra til mer miljøvennlig transport til havs.

Share

EU’s datalagringsdirektiv? Vi overvåkes allerede…

Jeg mener det er naivt å tro at vår aktivitet på Internett ikke overvåkes og lagres allerede. Det er flere grunner til det, to av dem her: den ene har jeg beskrevet i mitt tidligere blogginnlegg “Metoder for nettovervåkning og nettsensur” der jeg blant annet går inn på USAs overvåkning av datatrafikk spesielt etter 11/9. Den andre er svenskenes FRA-lov, som gjør at data- og telefonitrafikk kan overvåkes i Sverige. Mye av norsk datatrafikk “passerer” servere både i Sverige og USA.

Det foregår nå et bloggopprop mot EU’s datalagringsdirektiv som jeg også deltar på via et innlegg på min blogg her. Datalagringsdirektivet er viktig å holde fokus på, noe også journalist Andreas Wiese er inne på i artikkelen “Vår tapte frihet” på dagbladet.no 28.07.09. Wiese skriver innledningsvis Du, jeg og alle nordmenn vil nå bli ofre for totalitær overvåkning”. Joda, men jeg mener altså at det er naivt å tro at vi ikke allerede er overvåket. Data lagres nok så lenge det er nødvendig. Så vi blir ikke ofre for overvåkning, vi er det.

Norge har f.eks. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten. Disse har viktige oppgaver i forbindelse med rikets sikkerhet. Men skal de spore opplysninger så må nesten overvåkning til, og da spesielt av Internett.

En person som kaller seg BillyQuiz kommenterer andre svar til nevnte Wieses innlegg ( i innleggets kommentarfelt) med blant annet følgende: The statement “if you’ve got nothing to hide then you’ve got nothing to fear” is a false dichotomy. It assumes that there are only two positions when there’s a whole spectrum of them.” Det er et meget godt poeng.

Det er viktig å ha fokus på datalagringsdirektivet, det er også viktig at de poltiske partiene og Regjeringen tar standpunkt til det. Men samtidig må man være klar over at det ikke kommer til å bety overvåkningen starter først hvis/når datalagringsdirektivet er satt i verk. Jeg tror at overvåkningen og datalagringen pågår nå. Enten vi vil eller ei.

Share

Politiske partier må ta standpunkt til EUs datalagringsdirektiv før valget!

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste. Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har ikke alle de norsk partiene offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøres til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept. Partiene må ta stilling nå til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen Alle nordmenn skal overvåkes på Dagbladet.no. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS.

Creative Commons License

“Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til Carl Christians orginale bloggpost. Du finner denne teksten, inkludert HTML-koden for linker og bilde, her (OBS: Vær oppmerksom på at den siden er en wiki som alle kan endre. Husk å forhåndsvise bloggposten din og teste om alle linker er riktige før du publiserer).

Share

Forkastelige krigsforbrytelser!

Jeg gir pokker i hvem som har skyld i hva, selv om jeg naturligvis har tanker om det også, men man bomber ikke FN’s skoler og nødhjelpslagreMAN BOMBER HELLER IKKE SYKEHUS! Lavere enn det lar det seg ikke gjøre å komme, hvis ikke overgriperne finner nye mål. En barnehage kanskje? Genève-konvensjonene er klar, men gjelder tydeligvis ikke de som hever seg selv over det meste.

Om de man kriger mot benytter sykehus eller skoler for å gjemme seg så bør en av verdens militærmakter ha gøts nok til å rykke inn i bygningene og ta dem ut. Spesielt når de har bakkestyrker i umiddelbar nærhet. Ikke bombe hele sykehuset/skolene fra lufta!

Jeg var tidlig ute på bloggen min og etterlyste FN og Ban Ki-moon i krigen i Palestina. Den ‘smilende-lavtsnakkende-på-dårlig-engelsk’ lederen av FN er på en måte på banen, men med snakk. Snakk, snakk og atter snakk. Ikke ulikt den forrige lederen av FN. Og han presterer å sitte skulder-ved-skulder med Livni og klage på Israels aktiviteter uten at noen av de to hever verken stemmen eller øyenbryn. Patetisk! Det må da være mulig å velge en verbalt hardtslående og målbevisst leder til FN? Men det vil vel ikke landene som har kontroll over FN ha?

Uansett utfall av denne krigen, en rekke folk må stilles for krigsforbryterdomstolen. Umiddelbart!

Men de får krige i fred, det tar uker før FN og resten av dokumentflytterne klarer å forhandle frem noe som kan ligne på ro i området. Så kommer de smårike landene både i og utenfor EU daltene inn og bygger opp igjen det som har blitt jevnet med jorda.

De drepte ligger igjen, noen i graver, andre i ei grøft, atter andre i bomberuinene av sitt hjem. Mens familiene (eller det som måtte være igjen av dem) sitter bokstavelig talt ruinert igjen. Tro om de føler hevnlyst?

Hjalp krigen, Israel?

Share