Tanker om krig og fred. Hva bringer 2010?

For nøyaktig 1 år siden tok jeg av meg hatten for lege Mads Gilbert og hans kolleger for deres innsats i Palestina. Siden da har det dessverre skjedd svært lite for bedring av forholdene i Palestina/Israel-konflikten. To parter står steilt mot hverandre, og verden rundt gjør for lite for å bistå til en løsning. I tillegg provoseres det fra begge hold, noe som ikke bedrer situasjonen. Skulle det bli en ny krig i 2010 er oddsen høye for at den nettopp bryter ut i dette området. Den vil imidlertid ikke endre noe til det bedre.

Omtrent på samme tid spurte jeg om når det vil smelle i Iran. Det har vært valg, opptøyer og uro i Iran siste del av 2009, men noen krig har heldigvis ikke brutt ut. Sjansene for at det skal skje i 2010 er dessverre store. Hvordan det kommer til å skje er det få som vet, men at USA og/eller Israel er involvert trenger man ikke være spåmann for å skjønne. Man kan lite annet enn å håpe at en slik krig ikke bryter ut, for alles del.

Nye konfliktområder? De mangler ikke. Øverst på listen finner vi i usortert rekkefølge Yemen, Pakistan, gjengangeren Somalia med flere. Kraftig uro og krigshandlinger foregår i disse landene, et fullt utbrudd av krig i ett eller flere av disse vil påvirke store deler av verden. La oss håpe at noe slikt ikke skjer.

Hva kan forhindre krig? Tja, det svaret er det tydeligvis få av verdens politiske ledere som har. Både nålevende og gravlagte. Så selv om de fleste er enige om at krig er noe dritt, så vil krig alltid og på uoverskuelig tid være en del av menneskenes virkemidler. Fra det ble kastet stein til avanserte bomber festet til kroppen. Mennesket er i all sin avanserthet en enkel skapning. Hvis de andre ikke vil det samme som deg så blir det bråk. Hvis de andre ikke tror på det samme som deg så blir det bråk. Hvis de andre ikke har samme styresett som deg så blir det bråk. Hvis de andre har verdier som du vil ha så blir det bråk. Vel, vel.

Provokasjon er et sentralt ord. Provokasjon brukes som et effektivt middel i alle konflikter. Men på grunn av kultur- og trosforskjeller kan en nøye uttenkt provokasjon i en tale, i et intervju, i en samtale bli kraftig misforstått. Jeg tror for eksempel at Iran’s president Ahmadinejad bevisst provoserer spesielt USA, men samtidig ikke helt er inneforstått med hvor lett hans uttalelser misforstås. Dessverre er det mildt sagt urent trav i Iran’s og andre lands omgang med makt overfor sine innbyggere; tale- og trykkefrihet med mer er ikke en selvfølge. Dette er bensin til bålet.

Bedrevitere. De bare vet bedre i følge dem selv. Det kan være politikere, journalister, forfattere, menigmenn og -kvinner. Men det kan også være land/grupper av land. For eksempel er det vedtatt for lenge siden at demokrati er det eneste riktige på vår jord. Punktum. Vi ler i dag av styresett og politiske reformer som har skjedd i løpet av de siste noen hundre år. For vi vet jo best i dag. Men er verden et bedre sted, er demokrati eneste løsning, er krig mot “udemokratiske” land riktig? Ikke minst: er det riktig å tre demokrati nedover hodet på folk som er vant med kulturelt styresett?

Religion er et betent ord. Religion er roten til så meget. Godt og vondt. For noen vil et liv uten tilbedelse, bønn med mer være utenkelig og verdiløst. For andre stikk motsatt. Kan vi ikke bare la det være slik? Mange påstår at de har det “rette svaret”. Det har verken de eller andre. Religiøse eller ei. For hva er rett?

Det foregår en viktig utvikling i utveksling av informasjon, nemlig bruken av Internett. Vi har hatt det lenge, men først i 2009 begynte sosiale media som Twitter og Facebook å vise sin kraft. Informasjonsflyten er enorm i disse tjenestene, og talefriheten er der. Sosiale medier brukes og misbrukes, men vil videreutvikles og kommer til å bli alle folks talerør, for fattig og rik, elite og menige. Politikere og velgere, journalister og lesere. Alle. Tilgang til Internett er et av de viktigste bidrag til verdensfreden. Hvor enn bombastisk det høres. Bygg usensurert ut!

Hva kan vi så håpe for i 2010? Jeg håper ihvertfall at det blir flere verdensledere som har kraft, guts, intellekt og evner til å skape varig fred. Ved å gi etter på enkelte områder for å oppnå noe på det viktigste området: fred for alle. Håper også at verdensborgerne benytter mulighetene som finnes for å fredelig fremme sine tanker, ideer og håp. For noe bedre.

Godt nytt år!

Share

Er Israel og Hamas fornøyde nå?

Nå får vi se hvor lenge denne freden varer da. Den kom ikke uventet, og fredsforhandlingene som pågår/har pågått var heller ikke uventet. Israel ble enig med seg selv. Verdenssamfunnet ble enig med seg selv. FN og Ban Ki-moon fikk snakket og pratet og snakket en hel masse. Alt er ved det normale.

Palestinerne har fått vende tilbake til restene av sine hus og leiligheter, noen leter etter møbelrester og papirer, andre drar frem døde kropper. Jævelige greier.

Så setter verdenssamfunnet igang gjenoppbyggingen igjen. Kanskje de rekker å få på plass et par nye skoler og et sykehus eller to. Så braker det nokså sikkert løs igjen.

I følge mer eller midre offisiell telling har krigen medført at 13 israelere ble drept, et sted over 1.300 palestinere (opptellingen er ikke ferdig) ble drept mens over 5.000 palestinere ble skadet. Fysisk. De psykiske virkningene er vanskelig å forestille seg, og rammer omtrent hele befolkningen.

For hver israeler gikk det med 100 palestinere…. Artig å leke med tall, men ser ingen grunn til å gjøre det her. De taler for seg selv.

Hjalp det Israel? Og hva sier dere Hamas? Fornøyd nå?

Share

Forkastelige krigsforbrytelser!

Jeg gir pokker i hvem som har skyld i hva, selv om jeg naturligvis har tanker om det også, men man bomber ikke FN’s skoler og nødhjelpslagreMAN BOMBER HELLER IKKE SYKEHUS! Lavere enn det lar det seg ikke gjøre å komme, hvis ikke overgriperne finner nye mål. En barnehage kanskje? Genève-konvensjonene er klar, men gjelder tydeligvis ikke de som hever seg selv over det meste.

Om de man kriger mot benytter sykehus eller skoler for å gjemme seg så bør en av verdens militærmakter ha gøts nok til å rykke inn i bygningene og ta dem ut. Spesielt når de har bakkestyrker i umiddelbar nærhet. Ikke bombe hele sykehuset/skolene fra lufta!

Jeg var tidlig ute på bloggen min og etterlyste FN og Ban Ki-moon i krigen i Palestina. Den ‘smilende-lavtsnakkende-på-dårlig-engelsk’ lederen av FN er på en måte på banen, men med snakk. Snakk, snakk og atter snakk. Ikke ulikt den forrige lederen av FN. Og han presterer å sitte skulder-ved-skulder med Livni og klage på Israels aktiviteter uten at noen av de to hever verken stemmen eller øyenbryn. Patetisk! Det må da være mulig å velge en verbalt hardtslående og målbevisst leder til FN? Men det vil vel ikke landene som har kontroll over FN ha?

Uansett utfall av denne krigen, en rekke folk må stilles for krigsforbryterdomstolen. Umiddelbart!

Men de får krige i fred, det tar uker før FN og resten av dokumentflytterne klarer å forhandle frem noe som kan ligne på ro i området. Så kommer de smårike landene både i og utenfor EU daltene inn og bygger opp igjen det som har blitt jevnet med jorda.

De drepte ligger igjen, noen i graver, andre i ei grøft, atter andre i bomberuinene av sitt hjem. Mens familiene (eller det som måtte være igjen av dem) sitter bokstavelig talt ruinert igjen. Tro om de føler hevnlyst?

Hjalp krigen, Israel?

Share