Metoder for nettsensur og nettovervåkning

Senest på dagens dagbladet.no kan vi lese: “Slik skal Kina og Iran stanse Twitter, YouTube og Facebook“. Saken handler om hvordan Kina og Iran forsøker å sensurere og delvis sperre tilgangen til enkelte tjenester på Internett.

Saken nevner også Kinas nye superfilter for Internett kalt “Green Dam Youth Escort“. Dette filteret skal inneholde funksjoner kjent fra “Deep Packet Inspection”. Kina skulle sette i gang “Green Dam Youth Escort” 1. juli i år, men har blitt forsinket. Det er snakk om en overvåkningsprogramvare som skal preinstalleres på alle nye datamaskiner som selges i Kina, og som blant annet skal filtrere vekk pornografi. Men det blir hevdet at et slikt filter også kan benyttes til overvåking, selv om Kina avviser dette. Kina hevder også at PC-brukerne selv kan velge om de vil at filteret skal installeres.

Det jeg finner interessant er valget av strategi fra de forskjellige nasjoner. Nå skal jeg raskt nevne at jeg overhodet ikke kjenner til noen av disse landenes overvåknings- og sensurstrategier for Internett, men en del kan man jo lese og tenke seg til.

Kina og Iran har fått mye oppmerksomhet i media de siste ukene, og det med rette. De har tildels effektivt klart å stoppe publisering på Internett fra folket, men enkelte har via omveier klart å sende sine tweets og e-poster eller lastet opp sine mobilvideoer på YouTube. Dette har fått svært mye oppmerksomhet rundt om i verden, og blir i all hovedsak sett på som sensur og frarøving av grunnleggende menneskerettigheter. Jeg har forøvrig i mitt forrige blogginnlegg vært innom dette med Twitter og andre sosiale medier i konfliktsoner; svært mange har ikke tilgang til Internett eller mobiltelefon i utgangspunktet, de færreste blir hørt.

Strategien til Kina og Iran er åpenlys og lett gjennomskuelig, jfr all oppmerksomhet og motstand den får. En annen strategi de kunne valgt er den USA (og muligens en del andre ressurssterke land) benytter. USA har i svært mange år overvåket kommunikasjon. I utgangspunktet kommunikasjon mellom brukere i USA, men også mellom brukere i USA og resten av verden. En nøkkelrolle i dette arbeidet har The National Security Agency (NSA), som tidlig iverksatte overvåkning. Et etterhvert kjent prosjekt er det såkalte Project Shamrock som sto for en effektiv overvåkning under og etter 2. verdenskrig. Alle telegrammer sendt via de tre store operatørene ITT, RCA Global og Western Union ble kopiert over på mikrofilm og hentet til NSA’s hovedkvarter for analyse. Denne overvåkningen ble først avdekket på midten av 70-tallet.

Etter 11. september 2001 hadde USA et sterkt behov for informasjon, de fryktet flere angrep og følte at de ikke hadde god nok oversikt. De skal riktignok ha hatt info før 11/9 om at det skulle skje et større angrep, men den ble ikke trodd/forstått. Om dette er det skrevet mangt og mye, fakta og feil.

At det er snakk om en enorm mengde kommunikasjon i og mellom land vet vi alle. I USA gjorde amerikanske statsborgere i 2001 1.2 milliarder vanlige telefonsamtaler og 800 millioner mobiltelefonsamtaler. Pr. dag. E-poster økte med 1.000 millarder stk pr. år siden 2000. Med andre ord en heftig å jobb å overvåke slik trafikk, enda mer å finne “korrekt” informasjon og evt. reagere på den.

USA hadde i år 2001 noen av verden største telekommunikasjonsfirmaer (f.eks. Global Crossing, Worldcom MCI og AT&T), disse firmaene og andre har store “teleswitcher” som svært mye telefon- og datatrafikk kanaliseres gjennom. Data- og telefonitrafikk er imidlertid ikke begrenset innenfor et land. En e-post fra en bruker i et land til en bruker i et annet land passerer gjerne switcher i flere andre land. Dermed vil en overvåking av slik trafikk i f.eks. USA berøre flere enn amerikanske statsborgere.

Dette passet sikkert NSA godt rett etter 11/9, da de hadde et sterkt behov for øket overvåkning også av personer utenlands. De utviklet avanserte søkemotorer som fant de “rette” frasene i all tele- og datatrafikken de hadde oversikt over. De ønsket å benytte denne avlyttingen til å jakte på kjente terrorister og potensielle terrorister, deres supportere og de som finansierte dem. Så i oktober 2001 signerte president Bush en ordre som ga NSA med hjelp av telekomselskapene lov til å (fortsette) overvåke all data- og telefonitrafikk. De benyttet/benytter blant andre den tidligere nevnte teknikken Deep Packet Inspection som du kan lese mer om ved å klikke på linken. Er et eget avsnitt om DPI og USA der.

Etter 11/9 startet også USA en grundig overvåkning av finansielle transaksjoner med god hjelp av First Data og Western Union. Sistnevnte har en lang historie når det gjelder kommunikasjon og transaksjoner, de hadde oppe å gå den første transkontinentale telegraflinjen helt tilbake i 1861. Og fortsatt benyttes Western Union til pengeoverføringer i mange land som ikke har et like velutviklet bankvesen som f.eks. Europa og USA.

Kanskje jeg skulle komme til poenget snart! Joda, du har sikkert skjønt hva jeg vil frem til; det er to måter man kan overvåke/sensurere Internett og annen kommunikasjon på:
–  Kina/Iran-måten: åpenlyst sperre tilgangen til mye brukte tjenester på Internett, evt. sperre helt av alt
USA-måten: la ting flyte fritt på Internett og heller samle inn og analysere stort sett alt hva som blir skrevet og sagt

Ingen av disse metodene er verken tale- og trykkefrihet eller demokratisk. De er, for å bruke et slitt uttrykk: Big Brother. Eller kanskje mer likestillingsvennlig og korrekt: Big Brothers and Sisters. De overvåker oss. Om vi er grønn i ansiktet eller ei. Fordelen for “oss i Vesten” er imidlertid at vi har så godt som uavbrutt tilgang til Internett og kan skrive hva vi vil. Så får vi evt. heller ta “støyten” etterpå. Spørsmålet er jo også om denne uavbrutte tilgangen til Internett vil vedvare om vi en gang i verden får oppleve en konflikt her på berget…

Oppdatert 10.07.09:
I kveld tikket følgende tweet inn fra CNN Breaking News på Twitter: “Domestic surveillance program began soon after 9/11, intelligence agencies say” http://bit.ly/153ofQ. Den opprinnelige (ikke forkortede) linken til nyheten finner du her.

Share

Sosial versjon 1.0 vs web 2.0

Det er interessant å se hvor viktig det er for folk å være til stede der det skjer. Tar vi den største happeningen denne uka, innsettelsen av president Barack Obama, så snakket blant andre CNN om at det var den mest sette tv-sendingen noensinne. Med flere hundre millioner seere, ja de nevnte sågar godt over milliarden.

Allikevel velger opp mot 2 millioner mennesker å stille opp og være til stedet der det skjer. De kunne holdt seg hjemme og fulgt sendingene, kvitringene, bloggene og diskusjonene. De sosiale media, web 2.0. Varmt, godt, variert og direkte. Men valgte altså å være DER. Mange av disse folkene valgte også å videreformidle det de opplevde, via Twitter og andre kanaler. CNN har blant annet noe de kaller iReports, hvor folk kan laste opp sine snutter fra hendelsen og plassere den på kartet. Kult!

sosiale

Foto: Win McNamee/Getty Images/AFP

Mange som var der ble intervjuet av CNN, av dem var det flere som hadde reist meget langt for å komme dit. Med fly, buss, bil eller tog. I timesvis. For å kunne fortelle senere at de var DER. Når DET skjedde.

Men altså, man skulle tro at de såkalte sosiale mediene gjorde at folk brukte dem fremfor å møte opp, men i mange sammenhenger velger utrolige mange å være sosiale versjon 1.0. På gamlemåten. Og bra er det!

Share