Tanker om krig og fred. Hva bringer 2010?

For nøyaktig 1 år siden tok jeg av meg hatten for lege Mads Gilbert og hans kolleger for deres innsats i Palestina. Siden da har det dessverre skjedd svært lite for bedring av forholdene i Palestina/Israel-konflikten. To parter står steilt mot hverandre, og verden rundt gjør for lite for å bistå til en løsning. I tillegg provoseres det fra begge hold, noe som ikke bedrer situasjonen. Skulle det bli en ny krig i 2010 er oddsen høye for at den nettopp bryter ut i dette området. Den vil imidlertid ikke endre noe til det bedre.

Omtrent på samme tid spurte jeg om når det vil smelle i Iran. Det har vært valg, opptøyer og uro i Iran siste del av 2009, men noen krig har heldigvis ikke brutt ut. Sjansene for at det skal skje i 2010 er dessverre store. Hvordan det kommer til å skje er det få som vet, men at USA og/eller Israel er involvert trenger man ikke være spåmann for å skjønne. Man kan lite annet enn å håpe at en slik krig ikke bryter ut, for alles del.

Nye konfliktområder? De mangler ikke. Øverst på listen finner vi i usortert rekkefølge Yemen, Pakistan, gjengangeren Somalia med flere. Kraftig uro og krigshandlinger foregår i disse landene, et fullt utbrudd av krig i ett eller flere av disse vil påvirke store deler av verden. La oss håpe at noe slikt ikke skjer.

Hva kan forhindre krig? Tja, det svaret er det tydeligvis få av verdens politiske ledere som har. Både nålevende og gravlagte. Så selv om de fleste er enige om at krig er noe dritt, så vil krig alltid og på uoverskuelig tid være en del av menneskenes virkemidler. Fra det ble kastet stein til avanserte bomber festet til kroppen. Mennesket er i all sin avanserthet en enkel skapning. Hvis de andre ikke vil det samme som deg så blir det bråk. Hvis de andre ikke tror på det samme som deg så blir det bråk. Hvis de andre ikke har samme styresett som deg så blir det bråk. Hvis de andre har verdier som du vil ha så blir det bråk. Vel, vel.

Provokasjon er et sentralt ord. Provokasjon brukes som et effektivt middel i alle konflikter. Men på grunn av kultur- og trosforskjeller kan en nøye uttenkt provokasjon i en tale, i et intervju, i en samtale bli kraftig misforstått. Jeg tror for eksempel at Iran’s president Ahmadinejad bevisst provoserer spesielt USA, men samtidig ikke helt er inneforstått med hvor lett hans uttalelser misforstås. Dessverre er det mildt sagt urent trav i Iran’s og andre lands omgang med makt overfor sine innbyggere; tale- og trykkefrihet med mer er ikke en selvfølge. Dette er bensin til bålet.

Bedrevitere. De bare vet bedre i følge dem selv. Det kan være politikere, journalister, forfattere, menigmenn og -kvinner. Men det kan også være land/grupper av land. For eksempel er det vedtatt for lenge siden at demokrati er det eneste riktige på vår jord. Punktum. Vi ler i dag av styresett og politiske reformer som har skjedd i løpet av de siste noen hundre år. For vi vet jo best i dag. Men er verden et bedre sted, er demokrati eneste løsning, er krig mot “udemokratiske” land riktig? Ikke minst: er det riktig å tre demokrati nedover hodet på folk som er vant med kulturelt styresett?

Religion er et betent ord. Religion er roten til så meget. Godt og vondt. For noen vil et liv uten tilbedelse, bønn med mer være utenkelig og verdiløst. For andre stikk motsatt. Kan vi ikke bare la det være slik? Mange påstår at de har det “rette svaret”. Det har verken de eller andre. Religiøse eller ei. For hva er rett?

Det foregår en viktig utvikling i utveksling av informasjon, nemlig bruken av Internett. Vi har hatt det lenge, men først i 2009 begynte sosiale media som Twitter og Facebook å vise sin kraft. Informasjonsflyten er enorm i disse tjenestene, og talefriheten er der. Sosiale medier brukes og misbrukes, men vil videreutvikles og kommer til å bli alle folks talerør, for fattig og rik, elite og menige. Politikere og velgere, journalister og lesere. Alle. Tilgang til Internett er et av de viktigste bidrag til verdensfreden. Hvor enn bombastisk det høres. Bygg usensurert ut!

Hva kan vi så håpe for i 2010? Jeg håper ihvertfall at det blir flere verdensledere som har kraft, guts, intellekt og evner til å skape varig fred. Ved å gi etter på enkelte områder for å oppnå noe på det viktigste området: fred for alle. Håper også at verdensborgerne benytter mulighetene som finnes for å fredelig fremme sine tanker, ideer og håp. For noe bedre.

Godt nytt år!

Metoder for nettsensur og nettovervåkning

Senest på dagens dagbladet.no kan vi lese: “Slik skal Kina og Iran stanse Twitter, YouTube og Facebook“. Saken handler om hvordan Kina og Iran forsøker å sensurere og delvis sperre tilgangen til enkelte tjenester på Internett.

Saken nevner også Kinas nye superfilter for Internett kalt “Green Dam Youth Escort“. Dette filteret skal inneholde funksjoner kjent fra “Deep Packet Inspection”. Kina skulle sette i gang “Green Dam Youth Escort” 1. juli i år, men har blitt forsinket. Det er snakk om en overvåkningsprogramvare som skal preinstalleres på alle nye datamaskiner som selges i Kina, og som blant annet skal filtrere vekk pornografi. Men det blir hevdet at et slikt filter også kan benyttes til overvåking, selv om Kina avviser dette. Kina hevder også at PC-brukerne selv kan velge om de vil at filteret skal installeres.

Det jeg finner interessant er valget av strategi fra de forskjellige nasjoner. Nå skal jeg raskt nevne at jeg overhodet ikke kjenner til noen av disse landenes overvåknings- og sensurstrategier for Internett, men en del kan man jo lese og tenke seg til.

Kina og Iran har fått mye oppmerksomhet i media de siste ukene, og det med rette. De har tildels effektivt klart å stoppe publisering på Internett fra folket, men enkelte har via omveier klart å sende sine tweets og e-poster eller lastet opp sine mobilvideoer på YouTube. Dette har fått svært mye oppmerksomhet rundt om i verden, og blir i all hovedsak sett på som sensur og frarøving av grunnleggende menneskerettigheter. Jeg har forøvrig i mitt forrige blogginnlegg vært innom dette med Twitter og andre sosiale medier i konfliktsoner; svært mange har ikke tilgang til Internett eller mobiltelefon i utgangspunktet, de færreste blir hørt.

Strategien til Kina og Iran er åpenlys og lett gjennomskuelig, jfr all oppmerksomhet og motstand den får. En annen strategi de kunne valgt er den USA (og muligens en del andre ressurssterke land) benytter. USA har i svært mange år overvåket kommunikasjon. I utgangspunktet kommunikasjon mellom brukere i USA, men også mellom brukere i USA og resten av verden. En nøkkelrolle i dette arbeidet har The National Security Agency (NSA), som tidlig iverksatte overvåkning. Et etterhvert kjent prosjekt er det såkalte Project Shamrock som sto for en effektiv overvåkning under og etter 2. verdenskrig. Alle telegrammer sendt via de tre store operatørene ITT, RCA Global og Western Union ble kopiert over på mikrofilm og hentet til NSA’s hovedkvarter for analyse. Denne overvåkningen ble først avdekket på midten av 70-tallet.

Etter 11. september 2001 hadde USA et sterkt behov for informasjon, de fryktet flere angrep og følte at de ikke hadde god nok oversikt. De skal riktignok ha hatt info før 11/9 om at det skulle skje et større angrep, men den ble ikke trodd/forstått. Om dette er det skrevet mangt og mye, fakta og feil.

At det er snakk om en enorm mengde kommunikasjon i og mellom land vet vi alle. I USA gjorde amerikanske statsborgere i 2001 1.2 milliarder vanlige telefonsamtaler og 800 millioner mobiltelefonsamtaler. Pr. dag. E-poster økte med 1.000 millarder stk pr. år siden 2000. Med andre ord en heftig å jobb å overvåke slik trafikk, enda mer å finne “korrekt” informasjon og evt. reagere på den.

USA hadde i år 2001 noen av verden største telekommunikasjonsfirmaer (f.eks. Global Crossing, Worldcom MCI og AT&T), disse firmaene og andre har store “teleswitcher” som svært mye telefon- og datatrafikk kanaliseres gjennom. Data- og telefonitrafikk er imidlertid ikke begrenset innenfor et land. En e-post fra en bruker i et land til en bruker i et annet land passerer gjerne switcher i flere andre land. Dermed vil en overvåking av slik trafikk i f.eks. USA berøre flere enn amerikanske statsborgere.

Dette passet sikkert NSA godt rett etter 11/9, da de hadde et sterkt behov for øket overvåkning også av personer utenlands. De utviklet avanserte søkemotorer som fant de “rette” frasene i all tele- og datatrafikken de hadde oversikt over. De ønsket å benytte denne avlyttingen til å jakte på kjente terrorister og potensielle terrorister, deres supportere og de som finansierte dem. Så i oktober 2001 signerte president Bush en ordre som ga NSA med hjelp av telekomselskapene lov til å (fortsette) overvåke all data- og telefonitrafikk. De benyttet/benytter blant andre den tidligere nevnte teknikken Deep Packet Inspection som du kan lese mer om ved å klikke på linken. Er et eget avsnitt om DPI og USA der.

Etter 11/9 startet også USA en grundig overvåkning av finansielle transaksjoner med god hjelp av First Data og Western Union. Sistnevnte har en lang historie når det gjelder kommunikasjon og transaksjoner, de hadde oppe å gå den første transkontinentale telegraflinjen helt tilbake i 1861. Og fortsatt benyttes Western Union til pengeoverføringer i mange land som ikke har et like velutviklet bankvesen som f.eks. Europa og USA.

Kanskje jeg skulle komme til poenget snart! Joda, du har sikkert skjønt hva jeg vil frem til; det er to måter man kan overvåke/sensurere Internett og annen kommunikasjon på:
–  Kina/Iran-måten: åpenlyst sperre tilgangen til mye brukte tjenester på Internett, evt. sperre helt av alt
– USA-måten: la ting flyte fritt på Internett og heller samle inn og analysere stort sett alt hva som blir skrevet og sagt

Ingen av disse metodene er verken tale- og trykkefrihet eller demokratisk. De er, for å bruke et slitt uttrykk: Big Brother. Eller kanskje mer likestillingsvennlig og korrekt: Big Brothers and Sisters. De overvåker oss. Om vi er grønn i ansiktet eller ei. Fordelen for “oss i Vesten” er imidlertid at vi har så godt som uavbrutt tilgang til Internett og kan skrive hva vi vil. Så får vi evt. heller ta “støyten” etterpå. Spørsmålet er jo også om denne uavbrutte tilgangen til Internett vil vedvare om vi en gang i verden får oppleve en konflikt her på berget…

Oppdatert 10.07.09:
I kveld tikket følgende tweet inn fra CNN Breaking News på Twitter: “Domestic surveillance program began soon after 9/11, intelligence agencies say” http://bit.ly/153ofQ“. Den opprinnelige (ikke forkortede) linken til nyheten finner du her.

Når smeller det i Iran?

Det er ikke usannsynlig at Iran og Syria er neste steg i “prosessen” som startet i jula i Gaza. Det formidles tvil mot Iran; i følge vg.no har Israels president Peres sagt i et intervju med ABC News at:

Hamas kan ikke forklare hvorfor de skyter, og de kan ikke skjule at de handler på ordre fra Iran. Iran har to “satelitter” i Midtøsten, Hezbollah i Libanon og Hamas i Gaza.

Vi vet jo fra tidligere retorikk av herr president Bush og andre at Iran og Syria er “fiender” som forsyner terrorister verden over med utstyr. Hvis det nå kan “bevises” at Iran forsyner Hamas med raketter og annet utstyr, er det ikke umulig at noen av Israels fly tar et sveip over Iran, fulgt opp av hvem vet hva.

Iran på sin side ber via en talsmann (i samme artikkel som jeg viser til over) andre muslimske land å kutte oljeforsyningen til land som støtter Israels krig. Dermed er det duket for virkelig Hades i et større område enn Gaza.

Vi har fått omtrent den verst tenkelige starten på 2009. Og siden vi har et FN som ikke fungerer så kan vi ikke forvente oss annet enn at Israel og tildels Hamas får gjort seg ferdig med første del av sine planer. Hva som er neste trinn i denne krigen er det få utenom Israel og USA som vet. Hamas på sin side svarer med det kruttet dem har så lenge det varer. Hva Bush m/kompiser velger å gjøre i løpet av sine siste to uker med alt for mye makt er det naturligvis umulig å vite. Kanskje ingenting, kanskje alt for mye.

Og de sivile rundt om får svi så vanvittig. Det er bare tragisk.