Skipsfart – bidrar til forurensning, kan bidra til bedre miljø?

De fleste vet at et stort skip bruker mye drivstoff. Mange vet også at drivstoffet skipene benytter ikke er av den reneste typen. For noen dager siden kom jeg over et interessant kart hos Wired.com som viser GPS-registering av verdens skipstrafikk for et år:

Bildet viser et riktig vakkert mønster, hvor man helt klart ser at trafikken mellom USA og Europa dominerer, naturlig nok da dette er de rikeste landene i verden med det høyeste forbruket. Skipene frakter i all hovedsak varer, forbruksvarer. Og drivstoff, både for salg og for egen drift.

Så hvor mye forurenser store skip? Jeg søkte litt på verdensveven og fant blant meget annet følgende informasjon:

Kun 16 av verdens største transportskip forurenser like mye på et år som  alle bilene i verden

Det finnes 10.000-vis av skip i verden, alle er ikke av de største men så godt som alle forurenser. En vanlig drivstofftype på de store skipene er bunkersolje, dette er en halvraffinert tungolje. Ikke akkurat et rent drivstoff.

Følgende spørsmål dukker opp: kan man effektivisere denne trafikken? Utnyttes plassen ombord på skipene godt nok tur-retur? Kan skipene gå andre ruter, med annen hastighet og ikke minst med annet drivstoff? Kan VI gjøre noe med dette?

Svaret på det siste spørmålet er ja! Ved å redusere unødvendig forbruk vil man kunne bidra til at færre varer trengs og dermed mindre frakt. I følge dette faktaarket (PDF-fil) fra Fremtiden i våre hender økte nordmenns private forbruk med 67% fra 1990 til 2007.

Når det gjelder drivstofftyper som kan benyttes til skip forskes det og testes ut mange typer. Det er også eksempler på at det forsøkes å gå “tilbake i tid”, det vil si å benytte seil på de største skipene. Tanken er at skipet kun skal benytte motorene til produksjon av strøm og til drift når det for eksempel er vindstille eller skipet skal bevege seg i havner.

Les mer om dette spennende danske forskningsprosjektet hos Teknisk Ukeblad.

Den norske regjeringen ønsker å satse mer på skipstransport, de fokuserer også i den sammenheng på miljøperspektivene i en slik satsning. Les mer om det her. Norge er blant annet med i EU-prosjektet Marco Polo hvor Norge bidrar med 80 millioner NOK i perioden 2008-2013. Dette er et svært viktig prosjekt i miljøsammenheng, og vil kunne bidra til en langt mer effektiv transportløsning og transportsamarbeid sjøveien. Prosjektet ønsker også å få flyttet mer transport fra land til sjø.

Et prosjekt kjørt av Møreforsking heter NyFrakt. Dette ser på løsninger for å effektivisere transporten til sjøs.

Som du ser skjer det en utvikling av skipsfarten og transporten til sjøs, ikke bare for å flytte transport fra land til vann men også for å minske utslippene og effektivisere transporten. Vi får håpe at de store skipsfartsnasjonene og de rikeste landene (som også er de største forbrukerne) kommer til å bidra mer til forskningen men også til å sette i drift moderne, miljøeffektive løsninger som forskningen og utviklingen driver frem.

Visste du forresten at Norge er verdens 5. største skipsfartsnasjon, foran f.eks. USA? Vi var tidligere verdens 3. største. Så Norge har faktisk et ansvar for å bidra til mer miljøvennlig transport til havs.

Share