Leser i Aftenposten i dag at storheter som Google, Microsoft og IBM er på utkikk etter steder hvor de kan etablere store datasentraler.
Disse gigantene har allerede flere store datasentraler rundt om i verden, og det finnes i tillegg aktører som f.eks. Amazon som leverer dataprosessering og datalagring til kjente web 2.0 tjenester som f.eks. Twitter. Men det utrolige er at “datamengden i verden øker raskt og dramatisk, det antas at den dobles omtrent hver 18. måned“! Enorme mengder og enorme behov med andre ord!
Så hva etterspør disse store datafirmaene? Jo, Microsoft har f.eks. en liste med 35 kriterier, bl.a.: “nærhet til energikilder, bredbåndsnett, faglært arbeidskraft, lave strømpriser, gunstige skatteforhold og stabile forhold forøvrig” (sitat fra artikkelen som også står i E24.no)
Her bør absolutt Norge kjenne sin besøkelsestid! Vi har alt de etterspør, bl.a. ledige fjellhaller, masse kraft, forholdsvis kaldt klima, stabilt geologisk, politisk. Norge produserer ren energi, det er svært viktig kontra de landene som tilbyr strøm produsert av kullkraftverk. Dette er en viktig miljøsak nettopp fordi veksten er så enorm på dette området, en dobling av behovet hver 18. måned. Disse store leverandørene kommer til å fortsette å vekse, dermed må Norge på banen og tilby miljøvennlige datasentraler. Strøm fra vannkraft og kjøling fra sjøvann er noe vi har i store mengder.
Norge hadde før i tiden flere datasentraler, fra slutten av 60-tallet og frem til rundt 1990 kjørte disse sentrale dataoppgaver for blant andre norske banker. De hadde såkalte stormaskiner som prosesserte, gjerne av merket IBM. Men etterhvert ble disse sentralene fusjonert/sentralisert eller lagt ned. Aktører på den tiden var blant andre IDA, Kommunedata, Tromsø Datasentral. Likheten med dagens Cloud Computing er i grunnen slående, rent bortsett fra at Internett knapt var påtenkt. F.eks. var bankene knyttet via linjer til datasentralene, og de bankansatte jobbet på terminaler. Dataprosesseringen foregikk på sentralenes stormaskiner/servere, kontoutskrifter og slikt ble også produsert på sentralene.
Så ble trenden at alle bedrifter skulle ha egne servere, eget driftspersonell med mer, dermed ble datasentral-behovet mindre. I tillegg ble det sett på som en fordel at sentralene ble slått sammen til større enheter og helst plassert sentralt i landet.
Det var litt historie. Har selv jobbet på en slik datasentral, det var en spennende og interessant tid!
Så tilbake til saken, Norge som vert for datasentraler. Jeg mener dette er en enestående mulighet å feste Norge på data- og miljøkartet i verden. Det fine er at IKT-Norge nylig leverte rapporten «Sky og fjordane», om mulighetene Norge har til å trekke til seg datasentre, til fornyingsminister Heidi Grande Røys.
Jeg håper Regjeringen tar dette på alvor og satser hardt på å få slike datasentraler til Norge. Gi dem gunstige kraftpriser og gode skattevilkår. Det vil betale seg kraftig tilbake!
LarsTS 