Skipsfart – bidrar til forurensning, kan bidra til bedre miljø?

De fleste vet at et stort skip bruker mye drivstoff. Mange vet også at drivstoffet skipene benytter ikke er av den reneste typen. For noen dager siden kom jeg over et interessant kart hos Wired.com som viser GPS-registering av verdens skipstrafikk for et år:

Bildet viser et riktig vakkert mønster, hvor man helt klart ser at trafikken mellom USA og Europa dominerer, naturlig nok da dette er de rikeste landene i verden med det høyeste forbruket. Skipene frakter i all hovedsak varer, forbruksvarer. Og drivstoff, både for salg og for egen drift.

Så hvor mye forurenser store skip? Jeg søkte litt på verdensveven og fant blant meget annet følgende informasjon:

Kun 16 av verdens største transportskip forurenser like mye på et år som  alle bilene i verden

Det finnes 10.000-vis av skip i verden, alle er ikke av de største men så godt som alle forurenser. En vanlig drivstofftype på de store skipene er bunkersolje, dette er en halvraffinert tungolje. Ikke akkurat et rent drivstoff.

Følgende spørsmål dukker opp: kan man effektivisere denne trafikken? Utnyttes plassen ombord på skipene godt nok tur-retur? Kan skipene gå andre ruter, med annen hastighet og ikke minst med annet drivstoff? Kan VI gjøre noe med dette?

Svaret på det siste spørmålet er ja! Ved å redusere unødvendig forbruk vil man kunne bidra til at færre varer trengs og dermed mindre frakt. I følge dette faktaarket (PDF-fil) fra Fremtiden i våre hender økte nordmenns private forbruk med 67% fra 1990 til 2007.

Når det gjelder drivstofftyper som kan benyttes til skip forskes det og testes ut mange typer. Det er også eksempler på at det forsøkes å gå “tilbake i tid”, det vil si å benytte seil på de største skipene. Tanken er at skipet kun skal benytte motorene til produksjon av strøm og til drift når det for eksempel er vindstille eller skipet skal bevege seg i havner.

Les mer om dette spennende danske forskningsprosjektet hos Teknisk Ukeblad.

Den norske regjeringen ønsker å satse mer på skipstransport, de fokuserer også i den sammenheng på miljøperspektivene i en slik satsning. Les mer om det her. Norge er blant annet med i EU-prosjektet Marco Polo hvor Norge bidrar med 80 millioner NOK i perioden 2008-2013. Dette er et svært viktig prosjekt i miljøsammenheng, og vil kunne bidra til en langt mer effektiv transportløsning og transportsamarbeid sjøveien. Prosjektet ønsker også å få flyttet mer transport fra land til sjø.

Et prosjekt kjørt av Møreforsking heter NyFrakt. Dette ser på løsninger for å effektivisere transporten til sjøs.

Som du ser skjer det en utvikling av skipsfarten og transporten til sjøs, ikke bare for å flytte transport fra land til vann men også for å minske utslippene og effektivisere transporten. Vi får håpe at de store skipsfartsnasjonene og de rikeste landene (som også er de største forbrukerne) kommer til å bidra mer til forskningen men også til å sette i drift moderne, miljøeffektive løsninger som forskningen og utviklingen driver frem.

Visste du forresten at Norge er verdens 5. største skipsfartsnasjon, foran f.eks. USA? Vi var tidligere verdens 3. største. Så Norge har faktisk et ansvar for å bidra til mer miljøvennlig transport til havs.

Saab-sagaen. Opplevd og meddelt via Twitter

Da nyheten om at den svenske bilprodusenten  Saab Automobile skulle selges av General Motors (GM, som har eid Saab siden år 2000) kom på slutten av 2008, skrev jeg et blogginnlegg hvor jeg fremmet idéen om at et norsk firma burde kjøpe opp Saab. Etter noen måneder dukket faktisk en norsk interessent opp, nemlig Bård Eker som la inn et bud sammen med den svenske sportsbilprodusenten Koenigsegg. Det skulle vise seg å bli en lang forhandling som endte med brudd.

Etter mye frem og tilbake, rykter og skrøn både i sosiale og andre medier, dukket plutselig den nederlandske sportsbilprodusenten Spyker Cars opp. Og som de innvidde vet, har Spyker Cars nå kjøpt Saab Automobile fra GM.

Jeg har laget en oppsummering av (nesten) hele prosessen slik jeg snappet det opp på nettet og meddelte videre på Twitter. Dessverre klarte jeg ikke spore opp mine tweets lengre tilbake enn til februar 2009, men det er nesten fra starten av Saab-sagen så det er greit. Begynn gjerne med å lese mitt blogginnlegg fra 18.02.2009 “Kjøp Saab til Norge”.

Deretter kan du se dette “twitterslideshowet” jeg har satt sammen av mine tweets fra og med 26. februar 2009 til og med 26.01.2010. Kjørt automatisk varer det pussig nok i 9:30 minutter (OK, det er ikke tilfeldig!), men jeg kan trøste deg med at du kan bla manuelt og så raskt du måtte ønske!

Nesten 1 år med Saab-saga:

Ønsker du å lese hele historien om Saab så er det en bra svensk artikkel på Wikipedia.

Tanker om krig og fred. Hva bringer 2010?

For nøyaktig 1 år siden tok jeg av meg hatten for lege Mads Gilbert og hans kolleger for deres innsats i Palestina. Siden da har det dessverre skjedd svært lite for bedring av forholdene i Palestina/Israel-konflikten. To parter står steilt mot hverandre, og verden rundt gjør for lite for å bistå til en løsning. I tillegg provoseres det fra begge hold, noe som ikke bedrer situasjonen. Skulle det bli en ny krig i 2010 er oddsen høye for at den nettopp bryter ut i dette området. Den vil imidlertid ikke endre noe til det bedre.

Omtrent på samme tid spurte jeg om når det vil smelle i Iran. Det har vært valg, opptøyer og uro i Iran siste del av 2009, men noen krig har heldigvis ikke brutt ut. Sjansene for at det skal skje i 2010 er dessverre store. Hvordan det kommer til å skje er det få som vet, men at USA og/eller Israel er involvert trenger man ikke være spåmann for å skjønne. Man kan lite annet enn å håpe at en slik krig ikke bryter ut, for alles del.

Nye konfliktområder? De mangler ikke. Øverst på listen finner vi i usortert rekkefølge Yemen, Pakistan, gjengangeren Somalia med flere. Kraftig uro og krigshandlinger foregår i disse landene, et fullt utbrudd av krig i ett eller flere av disse vil påvirke store deler av verden. La oss håpe at noe slikt ikke skjer.

Hva kan forhindre krig? Tja, det svaret er det tydeligvis få av verdens politiske ledere som har. Både nålevende og gravlagte. Så selv om de fleste er enige om at krig er noe dritt, så vil krig alltid og på uoverskuelig tid være en del av menneskenes virkemidler. Fra det ble kastet stein til avanserte bomber festet til kroppen. Mennesket er i all sin avanserthet en enkel skapning. Hvis de andre ikke vil det samme som deg så blir det bråk. Hvis de andre ikke tror på det samme som deg så blir det bråk. Hvis de andre ikke har samme styresett som deg så blir det bråk. Hvis de andre har verdier som du vil ha så blir det bråk. Vel, vel.

Provokasjon er et sentralt ord. Provokasjon brukes som et effektivt middel i alle konflikter. Men på grunn av kultur- og trosforskjeller kan en nøye uttenkt provokasjon i en tale, i et intervju, i en samtale bli kraftig misforstått. Jeg tror for eksempel at Iran’s president Ahmadinejad bevisst provoserer spesielt USA, men samtidig ikke helt er inneforstått med hvor lett hans uttalelser misforstås. Dessverre er det mildt sagt urent trav i Iran’s og andre lands omgang med makt overfor sine innbyggere; tale- og trykkefrihet med mer er ikke en selvfølge. Dette er bensin til bålet.

Bedrevitere. De bare vet bedre i følge dem selv. Det kan være politikere, journalister, forfattere, menigmenn og -kvinner. Men det kan også være land/grupper av land. For eksempel er det vedtatt for lenge siden at demokrati er det eneste riktige på vår jord. Punktum. Vi ler i dag av styresett og politiske reformer som har skjedd i løpet av de siste noen hundre år. For vi vet jo best i dag. Men er verden et bedre sted, er demokrati eneste løsning, er krig mot “udemokratiske” land riktig? Ikke minst: er det riktig å tre demokrati nedover hodet på folk som er vant med kulturelt styresett?

Religion er et betent ord. Religion er roten til så meget. Godt og vondt. For noen vil et liv uten tilbedelse, bønn med mer være utenkelig og verdiløst. For andre stikk motsatt. Kan vi ikke bare la det være slik? Mange påstår at de har det “rette svaret”. Det har verken de eller andre. Religiøse eller ei. For hva er rett?

Det foregår en viktig utvikling i utveksling av informasjon, nemlig bruken av Internett. Vi har hatt det lenge, men først i 2009 begynte sosiale media som Twitter og Facebook å vise sin kraft. Informasjonsflyten er enorm i disse tjenestene, og talefriheten er der. Sosiale medier brukes og misbrukes, men vil videreutvikles og kommer til å bli alle folks talerør, for fattig og rik, elite og menige. Politikere og velgere, journalister og lesere. Alle. Tilgang til Internett er et av de viktigste bidrag til verdensfreden. Hvor enn bombastisk det høres. Bygg usensurert ut!

Hva kan vi så håpe for i 2010? Jeg håper ihvertfall at det blir flere verdensledere som har kraft, guts, intellekt og evner til å skape varig fred. Ved å gi etter på enkelte områder for å oppnå noe på det viktigste området: fred for alle. Håper også at verdensborgerne benytter mulighetene som finnes for å fredelig fremme sine tanker, ideer og håp. For noe bedre.

Godt nytt år!